Arbeidsmedisin

Definisjon av faget arbeidsmedisin

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse.  Her fokuseres det på å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, på å fremme helse i arbeidslivet og på å yte bistand ved oppstått arbeidsrelatert helseskade.

Arbeidsmedisin er siden 1992 en fellesbetegnelse for de tidligere medisinske spesialitetene yrkesmedisin og bedriftsmedisin. Faget praktiseres av leger på sykehus (arbeidsmedisinske avdelinger; tidligere kalt yrkesmedisinske avdelinger), av bedriftsleger og av leger i visse institusjoner, for eksempel Universitetene, Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt.Vi har i dag arbeidsmedisinske poliklinikker på Oslo Universitetssykehus, St. Olavs hospital, Haukeland Universitetssjukehus, Sykehuset Telemark og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

De siste årene har fagområdet også blitt mer opptatt av forhold i det ytre miljø og blir ofte presentert som «Arbeids- og miljømedisin». Mange sykehusavdelinger som tidligere het Arbeidsmedisinsk avdeling har skiftet navn til Arbeids- og miljø-medisinsk avdeling. En kuriositet er at avdelingen i Bergen fortsatt heter Yrkesmedisinsk avdeling, dette for å unngå forveksling med en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen som heter Arbeids- og miljømedisin.

 

Behov for undervisning i faget arbeidsmedisin i legers grunnutdanning i Norge

 

a) Alle leger trenger arbeidsmedisinsk kompetanse

Alle blivende leger har behov for undervisning i arbeidsmedisin. Alle leger treffer pasienter som er i arbeid, og det er svært viktig at legene er i stand til å gjenkjenne tilstander som kan ha med arbeidet deres å gjøre. Legene må være i stand til å:

    •        Vurdere om pasientens plager har sammenheng med deres arbeid, for å stille korrekt diagnose
    •        Vurdere om pasienten kan arbeide med sine plager
    •        Sørge for at de rette undersøkelser av pasientens arbeidsmiljø blir utført, slik at korrekte tiltak kan bli iverksatt
    •        Foreslå tiltak som kan forbedre arbeidsplasser

 

Slik kunnskap er nødvendig for allmennleger så vel som spesialister i forskjellige andre medisinske fag.

 

Mye tradisjonell arbeidsmedisin av typen individuell pasientbehandling undervises i de kliniske fagene. Der lærer studentene for eksempel om kreft, lungesykdom, hudsykdommer, støy og larmskader. Det spesielle ved fagområdet arbeidsmedisin er imidlertid at faget gir en forståelse av årsaksforholdet ved sykdommer og plager, noe som er helt nødvendig for å kunne utføre forebyggende helsearbeid.  Arbeidsmedisin utmerker seg mer enn andre fag mht. å ha stor vekt på forebygging. I tillegg er faget annerledes enn andre medisinske fag ved å ha fokus på grupper av ansatte, ikke bare på det enkelte individ. Dersom tiltak skal utføres, vil disse ofte ha betydning for flere enn én arbeidstaker.

 

Et eksempel:

En 33 år gammel kvinne utskrives fra sykehuset etter å ha blitt behandlet for en alvorlig depresjon. Behandlingen var vellykket, og man planlegger videre medikamentell behandling av henne i seks måneder, med friskmelding etter denne tid. I en «slutt-samtale» mellom pasienten, hennes ektemann og behandlende lege, stiller mannen følgende spørsmål: «Men hva med jobben hennes, det var jo den som gjorde henne syk…». Saken ble spilt over til fastlegen, som fikk i oppgave å «finne ut av dette». Etter noen samtaler hos fastlegen kom det fram at kvinnen har opplevd at arbeidsplassen slet henne ut, og at hun har opplevd det slik at depresjonen utviklet seg pga. dette. Hun beskriver å ha hatt et stort arbeidspress, mye overtid, mye arbeid i helgene, urettferdig ledelse og mangel på tilbakemeldinger. Det er ikke lett å vite hvordan man skal angripe slike problemstillinger. Her kan en erfaren arbeidsmedisiner få stor betydning. Hvis det finnes en bedriftslege for denne arbeidsplassen, bør fastlegen drøfte saken med vedkommende (etter at pasienten har gitt tillatelse til det). Bedriftslegen vil ha kunnskap om denne arbeidsplassen, og kan evt. kartlegge situasjonen og finne ut av fakta på en helt annen måte enn en fastlege eller en psykiater med liten tid til ting utenfor legekontoret. I dette tilfellet er det ikke sikkert at arbeidsplassen er «den skyldige» - det må man finne ut av. Men hvis det viser seg at det er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, er det viktig å få utført tiltak for å bedre situasjonen. Dette vil være av stor betydning for pasienten, og også for andre som arbeider på denne arbeidsplassen.

 

Ofte er det også slik at problemstillingene kommer fra en gruppe, ikke bare fra en enkelt pasient. I bildet under ser du hvor et slikt eksempel kan komme fra, en moderne arbeidsplass, et kontorlandskap:

 

Her står tett i tett med datamaskiner. En gruppe ansatte ble en dag bekymret for om dette ga strålenivåer som var kreftfremkallende. De snakket mye om dette på jobben, og kontaktet bedriftslegen sin mht. dette. Da krever det at bedriftslegen er i stand til å vurdere situasjonen riktig og gi et korrekt svar. Feil håndtering av et slikt spørsmål kan gi store konsekvenser med bekymring og uro.
"Riktig svar" på denne henvendelsen er at dagens kunnskap sier at eksponeringen for elektromagnetiske felt fra datamaskiner og trådløse nett er meget lav, og at det ikke er vist at eksponering på slike lave nivå har noen skadelig effekt på helsen.

 

 

(Foto: Lise Åserud, SCANPIX)

 

 I dagens samfunn skjer endringer fort, og dette medfører at leger ofte må sette seg raskt inn i en rekke miljøfaktorer og deres eventuelle helseeffekter på arbeidsplassene og ellers i samfunnet. Eksponering for elektromagnetiske felt fra datamaskiner, mobiltelefoner, basestasjoner og andre elektriske installasjoner er gode eksempler på dette. Videre kan man bli spurt om forskjellige forhold som angår inneklima og helseeffekter av nye kjemiske stoffer. Man kan bli spurt omorganiseringer og deres effekter på helse, mobile arbeidsplasser og utslipp av forurensende stoffer som for eksempel oljesøl på havet – for å nevne noe. Når spørsmålene kommer, bør man være i stand til å vite hva man skal svare, eller i alle fall vite hvordan man kan innhente et svar raskt!

 

b) Det er behov for rekruttering til fagområdet arbeidsmedisin

Det ytes ca. 400 legeårsverk i arbeids- og miljømedisin i Norge i dag, herav ca. 340 som bedriftslege.  I 2010 ble det innført krav om å ha bedriftshelsetjeneste for mange flere bedrifter enn tidligere.

 

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478

 

Dette vil kreve økt bemanning av bedriftshelsetjenestene i Norge, og flere bedriftsleger. Omtrent samtidig er det skjedd en økning av antall legestillinger ved landets arbeids- og miljømedisinske avdelinger. Begge disse forhold vil gjøre at det i mange år framover vil være økt behov for leger i fagområdet. Dette gjør at det er viktig at kommende leger får kjennskap til faget i løpet av studiet, for dersom man aldri har hørt om dette, er det vanskelig å velge faget som karriére-vei.

 

c) Leger utfører en bedre jobb i IA-samarbeidet dersom de har arbeidsmedisinsk kompetanse

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (forkortet som IA-avtalen eller IA-samarbeidet) som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, er et felles nasjonalt løft. Avtalen ble inngått første gang i 2002, og har senere blitt fornyet flere ganger.  Mye av omtalen av denne avtalen har dreid seg om å senke sykefraværet, men avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV, blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler. Intensjonsavtalen skal bl.a. bidra til:

 

-At en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet

-Reduksjon i sykefravær og uføretrygd

-At den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid

En forutsetning for at legene kan bidra optimalt i dette arbeidet er at de har kompetanse om arbeidslivet og de forskjellige faktorer der som kan påvirke helsen. Arbeidsmedisinsk kompetanse er av stor nytte i denne sammenheng. Noen eksempler:

-Et brudd i venstre arm er klart plagsomt, selv etter at gipsing er utført og adekvat behandling er satt i gang. Men må alle arbeidstakere med armbrudd sykemeldes? Svaret er nei. Dersom bruddet medfører mye smerter, kan noen dagers sykmelding være nødvendig i begynnelsen, men uten vesentlige smerter kan en person som arbeider på kontor fint gjøre en jobb der selv med en brukket arm. Dersom vedkommende derimot er bygningsarbeider, er det høyst sannsynlig at vedkommende ikke kan gjøre noe særlig nyttig på arbeidsplassen, og en sykmelding er på sin plass.

-Hvis en person med en nydiagnostisert slitasjegikt i kneet forteller deg at han/hun er fabrikkarbeider, tenker du kanskje at dette er hardt manuelt arbeid som ikke er forenelig med en slik diagnose. Det kan være helt feil.
Du bør spørre litt nøyere hva arbeidet går ut på. Noen fabrikkarbeidere sitter i dag på kontor foran en dataskjerm, og kan godt klare seg der selv om kneet ikke fungerer optimalt. Andre fabrikkarbeidere kan ha manuelt arbeid, men med overflod av hjelpemidler av typen truck, heisekraner, heiser og automatiserte prosesser. Det er ikke sikkert at kneet er til hinder for denne type arbeid, og du bør avklare mulighetene skikkelig før du skriver sykmelding.

 

Spesialitet i arbeidsmedisin

Innholdet i utdanningen for en arbeidsmedisiner skisseres:

http://helsedirektoratet.no/helsepersonell/spesialistgodkjenning/lege/Sider/arbeidsmedisin.aspx

 

a) Hovedutdanning

Fem års tjeneste i arbeidsmedisin. Herav minst ett år som bedriftslege og minst ett år ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. Den øvrige tjenestedelen skal skje ved arbeid som bedriftslege eller ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. Annen arbeidsmedisinsk tjeneste kan på visse vilkår telle for en del av denne tiden.

Inntil ett år kan erstattes av forskningstjeneste eller tjeneste i relevante spesialiteter/fagområder eller tjeneste i helseadministrativ/ samfunns-medisinsk legestilling eller i allmennmedisin.

 

b) Veiledet utdanningsprogram

I løpet av hovedutdanningen skal kandidaten gjennomgå et 2-årig veiledet utdanningsprogram.

 

c) Kursutdanning

300 kurstimer innen arbeidsmedisin, etter sentralstyrets nærmere bestemmelser.

 

Her inngår følgende krav:

  1. Juss for arbeidsmedisinere (30 timer)
  2. Ledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon for arbeidsmedisinere (30 timer)
  3. Prosjektarbeid og forskningsmetoder i arbeidsmedisin (40 timer)
  4. Miljømedisin (35 timer)
  5. Arbeidsrelaterte muskel/skjelettplager (20 timer)
  6. Psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet (20 timer)
    Psykosomatikk (5 timer)
  7. Toksikologi for arbeidsmedisinere (20 timer)
  8. Arbeidsbetingede lungesykdommer (15 timer)
  9. Arbeidsbetingede hudsykdommer (15 timer)
  10. Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer (15 timer)

I tillegg kreves gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid.

 

Valgfrie kurs:

55 timer med spesifikt arbeidsmedisinsk innhold.

 

Hvorfor arbeidsmedisin er et viktig fag

En stor del av befolkningen er sysselsatt og befinner seg på ulike arbeidsplasser. Det er viktig å unngå at sykdom og skader oppstår pga. forhold i arbeidslivet. Statistikker både fra Norge og andre land viser at dette dessverre er tilfellet for mange i dag, både skader og sykdommer forekommer i utsatte yrkesgrupper. Som nevnt tidligere, kan forebyggende arbeid redusere dette problemet. Eksempelvis kan man unngå uheldige effekter av kjemiske stoffer ved å innføre ventilasjon eller ved å gi de ansatte verneutstyr. Man kan unngå ryggplager ved å bruke trucker og løfteutstyr til tunge løft. Man kan lære ledere og ansatte om betydningen av en godt organisert arbeidsplass, med gode rutiner for kommunikasjon.  Arbeidsmedisinere kan bidra betydelig mht. tilrettelegging av arbeidsplasser, både for å unngå utvikling av plager hos friske, og for å gjøre det mulig å arbeide for de som har et handikap/en plage.

Arbeidsmedisinere kan også bistå de som har fått en yrkesskade/yrkessykdom ved å stille spesifikke diagnoser som utløser erstatningsordninger for pasienten. Dersom noen skades av jobben, skal dette kompenseres for i vårt land, og arbeidsmedisinere er de rette til å gi vurderinger av om slike tilstander foreligger.

Kostnader forbundet med arbeidsrelatert skade og sykdom er betydelige, selv i Norge der arbeidsforholdene må sies å være bedre enn mange andre steder i verden.Det finnes ikke så mange kostnadsberegninger av dette, men Arbeidstilsynet har f.eks. beregnet at arbeidsrelatert astma koster ca. kr 1,9 milliarder pr år i tapt produksjon, sykepenger for fravær over 16 dager og medikamentell behandling (Direktoratet for arbeidstilsynet, 2006). Kostnader ved arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom i norsk offshore industri har også blitt beregnet. Kostnader knyttet til arbeidsbetinget sykdom på norsk sokkel er blitt anslått til å være i størrelsesorden 370 – 900 mill. kr per år (ECON, 2005). Dette sier oss at arbeidslivets skader og sykdommer koster samfunnet vår mye, og gir enkeltindivider mange plager og problemer. Det er viktig at norske leger får kunnskap om dette, slik at ytterligere forebyggende arbeid kan iverksettes.

Anal