Arbeidsmedisinsk anamneseopptak

Hva alle leger skal spørre om

Alle leger som undersøker en pasient skal tenke gjennom om arbeidslivet er en interessant faktor for nettopp denne pasienten. Informasjon om arbeidssituasjonen vil kunne være betydningsfull for å stille en korrekt diagnose for pasienten, slik at man kan iverksette den rette utredning og behandling videre.

Når legen spør om arbeid, skal dette gjøres for å finne ut tre ting

1. Å finne ut om pasienten er i arbeid eller ikke. Det er praktisk å vite; blir sykemelding eller annet papirarbeid aktuelt pga. dette.

2. Hvis pasienten er i arbeid; har forholdene på arbeidsplassen betydning for sykdomstilstanden?

3. Hvis pasienten ikke er i arbeid, men har vært det tidligere, har forholdene pasienten opplevde på arbeidsplassen noen betydning for sykdomstilstanden?

 

Den arbeidsmedisinske anamnesen står ikke alene, den er en del av den ordinære anamnesen. Spørsmålet du må stille er rett og slett:

 

 

Er du i arbeid?

 

 

Og hvis svaret er ja, kan du fortsette med et spørsmål til:

 

 

Hva jobber du med?

 

 

 

 


Du finner raskt ut om det er interessant å spørre videre, hvis du kjenner litt til arbeidslivet og vet litt om forskjellige typer arbeid og helsepåvirkninger.

 

Når det gjelder tidligere arbeid som ligger tilbake i tid, kan det også ha betydning. Visse eksponeringer som ligger tilbake i tid kan være årsak til enkelte sykdomstilstander av kronisk karaktér. Eksempler på dette er steinstøv som kan gi kronisk lungesykdom og kreftfremkallende stoffer som kan gi kreft mange år etter eksponering.

 

Forskjellige typer arbeid

Leger bør kunne litt om forskjellige typer arbeid for å kunne stille de riktige spørsmålene utover de som er nevnt over. Hvis legen kjenner til forskjellige typer arbeid og faktorer i arbeidslivet som kan ha relasjon til helse, kan legen lettere vurdere om det er noen grunn til å spørre videre om dette. Dersom legen ikke kjenner til arbeidsplassen og typen arbeid, kan legen be om mer informasjon fra pasienten. De fleste setter pris på denne typen interesse fra legen. Ingen venter at legene kan alt om alle arbeidsplasser!

Her listes opp noen eksempler:

 

 

Arbeid

Eksempel på faktor i arbeidslivet som kan gi helseplager

Baker

Innånding av mel kan gi astma

Barnehage-assistent

Virus fra barna kan gi diaré

Borere offshore

Oljesøl på huden kan gi oljeacne

 

Bonde

Ensomhet kan gi depresjon

 

Brannmann

Innånding av brannrøyk kan gi astma, kreft

 

Frisør

Mye hårvask med hendene i vann kan gi håndeksem

 

Gartner

Pollen fra plantene kan gi allergi

 

Hjelpepleier

Tunge løft av pasienter kan gi skuldertendinitt

 

Jernbinder

Bøyd stilling kan gi ryggplager

 

Kokk

Damp fra sjømat kan gi allergi

 

Lakseoppdretter

Antibiotika som gis til fisken kan innåndes og gi anafylaksi hos allergikere

Maler

Innånding av organiske løsemidler kan gi hjerneskader

 

Maskinist

Forskjellige oljer på maskindeler som håndteres kan forårsake håndeksem

 

Prest

Hører om mange problemer, og dette kan gi utbrenthet/depresjon

Slakter

Håndtering av kjøtt kan gi håndeksem

Snekker

Asbest fra isolasjonsmateriale kan gi lungekreft

Sykepleier, operasjonsavdeling

Stikk fra sprøytespiss hos hepatitt B smittede pasienter kan smitte sykepleieren

Taktekker

Håndtering av gamle beslag med bly i kan gi blyforgiftning

 

Frisørene er en yrkesgruppe som er utsatt for uheldige faktorer i arbeidet sitt. En uheldig faktor er at de arbeider mye med hendene i vann. Når man klipper i vått hår, blir frisørens fingre som holder håret oppe særlig utsatt for fuktighet, slik som på bildet under.

 

(Foto: B.E. Moen)

Håret skjærer seg lett gjennom huden, og dette kan hos noen være startstedet forhåndeksem. Derfor er det viktig å tørke hendene godt når man kan, samt å bruke håndkrem regelmessig for å styrke huden. Det er også viktig å unngå å arbeide med hårvask i mange timer daglig. Hvis man ikke tenker på slike ting, kan resultatet bli at man utvikler eksem på hendene, og det kan helt typisk starte nettopp her, mellom 2. og 3. finger, som du ser på bildet under.

(Foto: B.E. Moen)

 

Utdyping - arbeidsanamnesen

Hvis du opplever at arbeidet er spesielt aktuelt for pasienten, kan du utdype den informasjonen du innhenter, både når det gjelder eksponeringen pasienten har opplevd og når det gjelder hvordan symptomene har oppstått. 

Eksponeringen

Du trenger å beskrive arbeidet slik at du lager en oversikt som omfatter en kort kronologisk opplisting av skolegang og oppnådde kvalifikasjoner, yrker og arbeidsplasser/arbeidsgivere med angivelse av tidsrom. Ta med eventuelle perioder med arbeidsløshet/sykmelding/trygd. Gå nøyere gjennom aktuelle eksponeringer på de arbeidsplassene der dette er aktuelt. 

Et eksempel på struktur av innhentet informasjon ser du her:

 

 

Årstall

Arbeid

Arbeidsgiver

Eksponering

1999-2002

Maler

Maler-mester AS

Polyuretan-maling

2003-2004

Arbeidsløs

 

 

 

2005-2010

Snekker

Hamre AS

Tetningsstoff

Dette eksempelet kan være aktuelt hvis pasienten har vært plaget med astma det siste året, og lurer på om dette har sammenheng med et tetningsstoff han bruker. Det er godt mulig at tetningsstoffet inneholder polyuretan, og at han i tidligere arbeidsforhold har blitt sensibilisert for dette og nå i ettertid utviklet en allergi. Ved å lage en slik oversikt, kan du lettere vurdere de forskjellige arbeidstyper i relasjon til når symptomer har oppstått, og du kan vurdere når og hvor lang tid en eventuell eksponering har pågått.

Slike oversikter kan være svært viktig dersom du senere skal henvise pasienten til videre utredning hos en spesialist. Det er til stor hjelp når henvisende lege lager gode henvisninger som tar med denne type informasjon, og pasienten din får bedre mulighet til en riktig diagnose enn dersom denne informasjonen mangler.

Videre er det viktig å ha slik informasjon dersom man skal skrive en oppsummering for pasienten som skal brukes i en søknad om å få sykdommen godkjent som yrkessykdom.

NAV stiller høye krav til legeattester som skrives i slike anledninger.

 

Symptomer og eksponering

I arbeidsmedisinen er det avgjørende å finne ut om de plager som pasienten opplever har sammenheng med arbeidet vedkommende har utført. Tidspunkt for symptomstart er derfor et viktig poeng. Følgende spørsmål kan stilles:

-Kom plagene i forbindelse med en spesiell type arbeid/eksponering?

-Kommer plagene alltid når pasienten utfører denne type arbeid?

-Når kommer plagene i løpet av dagen? Om morgenen eller om ettermiddagen?

-Er plagene fullstendig borte i helger og ferier?

Noen typer plager har en åpenbar sammenheng med agens på jobben, det kan være allergiske tilstander som kommer når man utsettes for visse typer støv eller kjemikalier. Andre ganger kan plagene komme forsinket om ettermiddagen/kvelden, men like fullt være en allergi. I slike tilfeller er det lettere å avsløre en sammenheng mellom agens på jobben ved å få fram at plagene er helt borte når man har ferie.

Det er også viktig å spørre om det er andre personer på jobben som også har de samme plager som pasienten har. Dersom det er tilfellet, er det gjerne sannsynlig at det er et felles agens som plager mange. Dette behøver imidlertid ikke være tilfelle, for med forskjellig bakgrunn og grad av atopi etc., kan arbeidstakere reagere helt forskjellig på stoffer.

Det er klokt å huske på at en sak oftest har to sider. Dersom man kun har informasjon som man får fra pasienten, skal man være oppmerksom på at dette er kun arbeidstakersidens mening. Arbeidsgiver kan beskrive forholdene på en arbeidsplass annerledes. Dersom man skal gå dypt inn i en slik sak, bør man innhente oppfatninger fra flere enn pasienten, få komparentopplysninger. Arbeidsplassen kan kontaktes, litteratur kan innhentes og informasjon kan i blant fås fra fagforeninger og Arbeidstilsynet.

 

Når skal man ta opp en grundig arbeidsanamnese?

Det er vanskelig å si spesifikt når legene må gå grundig gjennom arbeidsanamnesen til en pasient, det er stor variasjon i dette. Man bør i alle fall tenke gjennom om det kan være klokt for følgende tilstander:

  •        Luftveisplager
  •        Hudsykdommer, spesielt håndeksem
  •        Nedsatt hørsel
  •        Rygg- og leddplager
  •        Kreft
  •        Leversykdom
  •        Nevrologisk sykdom, særlig nedsatt hukommelse og tremor
  •        Depresjon og angst
  •        Hjertekarsykdom
  •        Sykdommer med ukjent årsak/diagnose

 

Intervjuet vil selvsagt være forskjellig avhengig av sykdomstilstanden. Det er forskjellige spørsmål som stilles om en pasient muligens er blitt syk av kjemiske stoffer enn når pasienten har blitt syk av mobbing på arbeidsplassen. Likevel er det likhetstrekk med intervjuteknikken; det dreier seg om å forstå hva pasienten er blitt utsatt for og hvordan.

 

Referanser/lenker:

Arbeidsmedisinske veiledninger finner du f.eks. her: 

http://amv.legehandboka.no/forebygging/yrker-og-eksponeringer/

http://amv.legehandboka.no/undersokelser/grunnleggende-metodikk/arbeidsmedisinsk-utredning-basis-957.html

 

 

Anal