Arbeidsrelatert kreft

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

  

Definisjoner

Arbeidsrelatert kreft er kreftsykdommer der eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben er hovedårsaken.

 

Karsinogen:  Kreftfremkallende. Betegnelsen brukes både om egenskapen (karsinogen effekt) og om kjemiske stoffer, stråling eller virus med kreftfremkallende egenskaper.

 

Helseeffekter

Mange kreftformer kan skyldes yrkeseksponering, men de typene der flest tilfeller kan tilskrives yrkeseksponering er mesotheliom, nese- og bihulekreft, lungekreft, strupekreft og blærekreft.

 

Forekomst

Mange arbeidstakere har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. En studie basert på nordiske data anslår imidlertid at kun omkring 3 % av alle krefttilfeller blant menn i Norden og under 0,1 % hos kvinner, kan tilskrives kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. I Storbritannia har man funnet at 3,7 % av alle krefttilfeller i 2010 var yrkesrelaterte. Hos menn fant man yrkesrelasjon omkring dobbelt så ofte som hos kvinner (4,9 % versus 2,4 %) i den britiske studien, mens man i en tilsvarende fransk studie fant yrkesrelasjon hos 2,5 % av mennene og hos 0,3 % av kvinnene.

 

Eksponering og kartlegging

I praktisk arbeid er det vanlig at arbeidsmedisinere benytter seg av IARC sin klassifikasjon: WHOs (Verdens helseorganisasjon) institutt for forskning på kreft, IARC (International Agency for Research on Cancer, IARC). IARC vurderer og klassifiserer stoffer, komponenter eller eksponeringssituasjoner man mistenker for å være kreftfremkallende. Bredt sammensatte ekspertgrupper gjennomgår all relevant litteratur og klassifiserer eksponeringen/stoffene i fem grupper: 

 

  • Gruppe 1: Sikre karsinogener (sikkert kreftfremkallende for mennesker)
  • Gruppe 2A: Sannsynlige karsinogener (sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker)
  • Gruppe 2B: Mulige karsinogener (mulig kreftfremkallende for mennesker)
  • Gruppe 3: Ikke klassifiserbare (ikke mulig å klassifisere)
  • Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftfremkallende.

 

 

Eksempel på en IARC-rapport.

 

Tabellen nedenfor viser eksempler på sikkert kreftfremkallende stoffer, hvilke krefttyper de vanligvis gir og eksempler på yrker der eksponeringen er, eller tradisjonelt har vært, stor.

 

Eksempler på kreftfremkallende stoff i IARC-gruppe 1

Krefttyper

Eksempler på utsatte yrker

Asbest

 

Mesotheliom

Lungekreft

Strupekreft

Eggstokkreft

Isolatører

Bygg-/anleggsarbeidere

Murere

Rørleggere

Maskin- og motorreparatører

Kvarts

 

Lungekreft

Steinhoggeriarbeidere

Gruve- og sprengningsarbeidere

Støperiarbeidere

Smelteovnsarbeidere

Sandblåsere

Benzen

 

Akutt myelogen leukemi

Maskin- og motorreparatører

Ansatte i petroleumsindustrien

Ovnspassere kjemisk industri

Kromforbindelser (6-verdig)

 

Lungekreft

 

Sveisere

Smelteovnsarbeidere

Malere

Overflatebehandlere/metalliserere

Garvere

Nikkelforbindelser

 

Lungekreft

Nese- og bihulekreft

Sveisere

Nikkelraffineriarbeidere

Overflatebehandlere/metalliserere

Formaldehyd

 

Nesesvelgkreft

Leukemi

 

 

Finer- og trefiberplatearbeidere

Malere og bygningstapetserere

Ansatte i kjemisk prosessindustri

Laboratorieteknikere

Patologer

Trestøv

 

Nese- og bihulekreft

Nesesvelgkreft

 

Industrisnekkere

Møbelsnekkere

Bygningsarbeidere

Sagbruks- og høvleriarbeidere

 

Dette er et bilde av hvit asbest (krysotil). Ved mekanisk påvirkning splittes asbestfibrene på langs, slik at det oppstår tynnere og tynnere fibre. Med tiden vil en stor del av fibrene bli respirable, dvs. de inhalerte partiklene kan trenge helt ned til de terminale bronkiolene og alveolene.

 

Dette er et bilde av asbest som er brukt som isolasjon rundt et rør, riktignok med en beskyttelse over fibrene. Her stikker fibrene ut!

 

I 1978 fikk vi i Norge et forbud mot å bruke asbest der det fantes erstatningsstoffer. Importforbud kom i 1986, og det er i dag helt forbudt å bruke asbest. Likevel venter man først fra 2010 og utover å se helseeffekten av dette tiltaket.

 

 

Sandblåsing av klær med kvartsholdig blåsemiddel i Bangladesh. I Norge har det siden 1979 vært forbudt å bruke sand eller andre blåsemidler som inneholder mer enn 1 % kvarts.

 

Når avsuget på en sag ikke fungerer godt nok, kan det bli veldig støvete i et møbelverksted. Tresorter kan deles inn i «myke» og «harde». Særlig inhalering av støv fra harde tresorter har vært ansett som kreftfarlig, men også myke tresorter kan gi økt risiko for kreft.

 

Benzen

Det har vært en del spørsmål om stoffet benzen og kreft i norsk arbeidsliv de siste årene, derfor omtaler vi dette litt ekstra her:

Benzen er et aromatisk hydrokarbon som er en naturlig bestanddel av råolje og naturgass. Oljearbeidere offshore har derfor en risiko for å bli eksponert for benzen. Dagens eksponering for benzen på oljeinstallasjoner er for det meste lav, men enkelte arbeidsoperasjoner kan gi en eksponering over den tillatte grenseverdien for benzen (3mg/m3). Dette gjelder f.eks. når det utføres arbeid i tanker som har inneholdt råolje. Det er ved slikt arbeid strenge krav til personlig verneutstyr som kjemikaliedress, hansker og gassmaske.

Benzen har en skadelig effekt på det bloddannende system, og langvarig eksponering kan forårsake akutt myelogen leukemi. Nyere studier har vist at arbeidstakere som arbeidet offshore i perioden 1981-2003, og da særlig for de med første ansettelse før 1986, hadde en økt risiko for å utvikle akutt myelogen leukemi og myelomatose. Trolig er eksponeringen for oljearbeiderne nå lavere enn i de første tiårene etter at oljeeventyret i Norge startet på slutten av 60-tallet. Kreftregisteret gjennomfører en studie som skal følge opp oljearbeiderne med hensyn til kreft i årene framover.

Benzen ble tidligere brukt som løsemiddel i bl.a. maling, men eksponering fra slike kilder skjer ikke i Norge i dag. Derimot finnes fortsatt benzen i bilbensin, og i byer med tett trafikk med tilhørende forurensing får befolkningen en viss eksponering for benzen. Gjennomsnittsnivået av benzen over et år er vanligvis lavt i lite bebygde strøk (< 1 µg/m3), mens nivået i storbyer i Europa ligger fra 5 til 20 µg/m3 luft. I Norge er det foretatt forholdsvis få målinger av benzen i uteluft. EU-kommisjonen har foreslått en grenseverdi for benzen på 5 µg/m3 som årlig gjennomsnitt (dvs. langt lavere enn normen for yrkeseksponering).

 

 

Er en kreftsykdom yrkesrelatert?

I vurderingen av om et krefttilfelle er yrkesrelatert, må man i tillegg til å vurdere om vedkommende gjennom sitt yrke har vært eksponert for et kreftfremkallende stoff, vurdere om eksponeringsnivået har vært høyt nok, og om eksponeringen har foregått over tilstrekkelig lang tid, til at det er rimelig at kreft kan oppstå. Utfordringen er at eksponeringen ofte ligger langt tilbake i tid, og som oftest har man ikke yrkeshygieniske målinger å støtte seg på. Spesielt for asbest er at retendert asbeststøv, som følge av sin motstandsdyktighet, vil utgjøre en kronisk eksponering fra det øyeblikket det blir deponert, for eksempel i lungene.

 

Man må også vurdere som kreftsykdommen har oppstått i rimelig tid etter eksponeringen. Det er typisk for de aller fleste kreftsykdommer at latenstiden, det vil si tiden fra eksponering og til kreftsykdom kan påvises, er lang. For asbestrelatert lungekreft regner en vanligvis med 10-25 års latenstid, mens mesotheliom gjerne har en latenstid på 20-35 år. Leukemier, som er assosiert med eksponering for benzen, er en gruppe kreftsykdommer som har kortere latenstid, i størrelsesorden under 10 år.

 

Dersom man i sin vurdering er kommet til at en arbeidstaker gjennom sitt yrke har vært eksponert for et kreftfremkallende stoff i tilstrekkelig grad til at det er rimelig at kreftsykdommen er yrkesrelatert, må man likevel også vurdere om det finnes andre, mer sannsynlige årsaker. Ofte vil det i denne sammenheng være snakk om egen tobakksrøyking. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er i dag en av de mest veldokumenterte og anerkjente innen kreftforskningen. Det er beregnet at hvis ingen i Norge røykte, ville så mange som 80–90 % av alle lungekrefttilfeller vært unngått. I noen tilfeller vil flere årsaksfaktorer virke sammen på en slik måte at risikoen for sykdom blir mangedoblet i forhold til hva summen av risikoen ved hver av faktorene isolert skulle tilsi. Dette kalles synergisme.  Et eksempel på dette er at tobakksrøyk virker sammen med asbest på en slik måte at risikoen for å få lungekreft øker til mer enn summen av risikoene for hvert stoff. Asbesteksponerte ikke-røykende isolatører har fem ganger høyere risiko for å få lungekreft. Den kombinerte virkningen av asbest og tobakksrøyk øker risikoen 50 ganger.

 

 

Figuren gir en indikasjon på antall krefttilfeller som kan forebygges. For større versjon av figuren: Klikk her.

 

 

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Arbeidsplassforskriften

Forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP)

Lov om folketrygd (folketrygdloven) - kapittel 13.

 

Helseundersøkelse

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som i henhold til en risikovurdering er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, samt arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser. Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for asbeststøv i arbeid skal gjennomgå egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier. Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for asbeststøv og skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

 

Oppfølging

En kreftsykdom vil kunne godkjennes av NAV som yrkessykdom hvis vilkårene i Folketrygdloven § 13-4 er innfridd (Lov om folketrygd (folketrygdloven) - kapittel 13.). En slik godkjenning vil gi rett til en økonomisk kompensasjon samt visse særfordeler i NAV-systemet (Se eget kapittel: Yrkessykdom). Følgelig er det viktig at enhver lege som får mistanke om at et krefttilfelle kan være yrkesrelatert, informerer pasienten om hvilke rettigheter vedkommende kan ha, og om hvordan han/hun skal forholde seg for å fremme en søknad til NAV om å få godkjent sin kreft som yrkessykdom. Det er også viktig, pga dårlig prognose ved mange kreftsykdommer, at pasienten ikke venter for lenge med å sette frem krav om å få godkjent sin tilstand som yrkessykdom. Å få godkjent en sykdom som yrkessykdom tar erfaringsmessig lang tid.

Det foreligger anslag fra 1997 over underrapportering av yrkesbetinget lungekreft (Hilt et al., 1997) og mesoteliom (Wergeland et al., 1997). Underrapporteringen av lungekreft ble beregnet til 95 %. Når det gjelder mesoteliom, ble det beregnet at «maksimum en tredel av pasientene hadde fått yrkesskadetrygd». Kunnskapen om regelverket ble funnet å være mangelfull.

Norske trygdemyndigheter har valgt å se bort fra betydningen av egen røyking dersom det ellers er sannsynlig at det foreligger et tilfelle av asbestbetinget lungekreft.

 

Forebygging

Yrkesrelatert kreft kan forebygges ved at arbeidstakerne beskyttes mot eksponering for kreftfremkallende stoffer. Dette kan for eksempel skje ved substitusjon, det vil si at man bytter ut et kjent kreftfremkallende stoff med et annet som ikke er kreftfremkallende. Om substitusjon ikke er mulig, kan bruk av avsug og personlig verneutstyr redusere eksponeringen. Siden latenstiden for utvikling av kreft er lang, vil det imidlertid ta lang tid før man ser effekter av disse tiltakene. I 1978 fikk vi i Norge et forbud mot å bruke asbest der det fantes erstatningsstoffer. Importforbud kom i 1986, og det er i dag forbudt å bruke asbest. Likevel venter man først fra 2010 og utover å se effekten av dette tiltaket.

 

Ved asbestsanering er det i dag krav om at arbeidstakerene skal bruke tettsluttende verneklær med hette og godkjent åndedrettsvern med fint filter, og det er bare arbeidstakere med spesiell opplæring som kan settes til arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Alle virksomheter som skal utføre riving, reparasjon eller vedlikehold av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet.

 

Referanser for spesielt interesserte

Yrke og kreft i Norge Klikk på lenken nede til venstre

IARC Monographs- Monographs available in PDF format

IARC Monographs- Classifications

Utredning av personer med mistenkt arbeidsbetinget kreft

Utredning av pasienter med mistanke om asbestindusert lungesykdom og andre asbestrelaterte sykdommer

RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin • Årgang 14 • 2007 • Nr. 2. Tema: Arbeidsrelatert kreft 

 

Her kan du se og lære mer: Film om asbest og hvordan fibrene skader kroppen