Arbeidsrelaterte hudsykdommer

 

Definisjon

Arbeidsrelaterte hudsykdommer er hudsykdommer som er forårsaket eller forverret av eksponeringer i arbeidslivet.

 

Helseeffekter

Yrkesmessig eksponering kan føre til ulike hudsykdommer, hvorav kontakteksem er den aller vanligste. Kontakteksem utløst av arbeid er hyppigst lokalisert til hendene og/eller underarmer. Sykdommen kan oppstå når som helst i yrkeskarrieren, men det synes å være en økt risiko de første 3-12 månedene av en ny ansettelse.

Etiologisk deles kontakteksem inn i irritativt (toksisk) og allergisk kontakteksem, men klinisk er som oftest umulig å skille de to.

 

Irritativt kontakteksem:

Irritativt kontakteksem skyldes gjentatt eller vedvarende hudkontakt med vann eller irritative stoffer som fører til dårligere barrierefunksjon i huden.

 

Allergisk kontakteksem:

Det allergiske kontakteksemet forutsetter en sensibilisering av huden med et kontaktallergen. Eksemet oppstår, når en person med en kontaktallergi eksponeres for det spesifikke allergenet (type 4 allergisk reaksjon).

 

Forekomst

Arbeidsrelatert hudsykdom utgjør majoriteten av alle arbeidsbetingede tilstander i aldersgruppen 15-25 år. Kontakteksem utgjør 90-95 % av alle arbeidsrelaterte hudsykdommer.  Slike sykdommer er mer vanlige i visse yrker enn i andre, se figuren under. De som arbeider mye med hendene i vann og ofte har hudkontakt med rengjøringsmidler og andre kjemiske stoffer er mest utsatt.

 

Prosentandel som oppgir at de den siste måneden har vært plaget av eksem eller allergisk utslett etter yrke. Antall spurte i hver yrkesgruppe står oppført i parentes. (STAMI/noa: Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011)

 

Eksponering og kartlegging

I de aller fleste tilfellene er det kjemisk påvirkning, ofte kombinert med stor eksponering for vann, som forårsaker arbeidsbetinget kontakteksem. I Levekårsundersøkelsen gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2009 oppga nærmere 21 % av norske yrkesaktive at de får vann på huden flere ganger i timen. Blant frisører og renholdere er andelen omkring 83 %. Rengjørings- og desinfeksjonsmidler kan inneholde kjemikaler som kan løse opp hudens naturlige fettlag, og dermed ødelegge hudbarrieren som beskytter huden mot skade. Det samme gjelder for løse- og avfettingsmidler. Oljer, smøremidler og skjærevæsker kan i seg selv virke irriterende på huden, men kan også inneholde tilsetningsstoffer som både kan virke irriterende og allergifremkallende. Bygg- og anleggsvirksomhet er den næringsgruppen som benytter både flest og størst mengde kjemikalier med allergifremkallende egenskaper. For eksempel kan eksponering for seksverdig krom i fersk mørtel og betong kan gi allergisk eksem.

 

 

concrete worker2

Eksponering for fersk betong og sement kan både gi irritativt eksem og allergisk eksem. Det gjelder å beskytte hendene med hansker. (Illustrasjonsbilde: Colourbox.no)

 

Ulike typer herdeplast er også utbredt i bruk i bygge- og anleggsbransjen. Herdeplast er plast som gjennomgår en kjemisk reaksjon slik at den stivner – herdes - og som ikke lar seg smelte igjen ved oppvarming (i motsetning til termoplast). Eksempler på herdeplast er maling og lakk, sparkel, lim, fugemateriale (til flislegging og betong), fuktsperrer og gulvbelegg (industrigulv/våtrom). Mange av innholdsstoffene, f.eks. epoksy, fenol og akrylat, kan forårsake alvorlig hudallergi.

Frisøryrket er assosiert med høy forekomst av arbeidsrelatert håndeksem siden frisører i tillegg til mye vått arbeid bruker en rekke ekstremt allergifremkallende kjemikaler f.eks i forbindelse med hårfarging. Blant tyske frisører er det funnet at omkring 20 % er allergiske mot hårfargekjemikaliene p-fenylendiamin og/eller p-toluendiamin. 

Frisøryrket er assosiert med høy forekomst av arbeidsrelatert håndeksem siden frisører i tillegg til mye vått arbeid bruker en rekke ekstremt allergifremkallende kjemikaler. Her mangler hanskene. (Foto: B.E. Moen).

 

Yrker med økt risiko for å utvikle kontakteksem

 

 Irritativt kontakteksem

 Allergisk kontakteksem

Baker

Malings-/lakkindustriarbeider

Slakter

Jordbruksarbeider

Kokk

Murer

Renholder

Bygg/anleggsarbeider

Bygg/anleggsarbeider

Anleggsgartner

Tanntekniker

Tanntekniker

Blomsterhandler

Blomsterhandler

Butikkmedarbeider

Glassblåser

Frisør

Grafiker

Helsearbeider

Frisør

Massør

Garver

Jern- og metallarbeider

Maler

Mekaniker

Farmasøytisk/kjemisk industriarbeider

Maler

Gummiindustriarbeider

Typograf

Tekstilindustriarbeider

Taktekker/flisarbeid

Taktekker/flisarbeid

 

Tømrer/snekker

 

 

Oversikt over produkter hvor man finner ulike allergener

 

Allergener

  Typiske kilder

 

Akrylater

Lim, dentalprodukter, beinsement, UV-herdende lakker

Aminer

Epoxyherdere

Kromat

Kromgarvet lær, pigmenter, fargestoffer, sement (uten kromat­reduksjon)

Epoxy

Lim, maling, elektrisk isolering

Formaldehyd

Desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler, laboratoriekjemikalier

Formaldehyd­resiner

Lim, maling, lakk, trykkfarger, impregnerte tekstiler og papir

Formaldehydfrigivende stoffer

Konserveringsmidler, kjøle- og smøremidler, maling, lim, hudpleie­midler

Gummikjemikalier

Gummihansker, gummislanger m.m.

Isocyanater

Lim, maling, lakk, polyuretanskum

Kobolt

Maling, lakk

Kolofonium

Lim, dentalprodukter, papir, loddemidler m.m.

Konserveringsmidler

Vannbaserte produkter, som f.eks. kjøle- og smøremidler, maling, lim, rengjørings­midler, kosmetikk og hudpleiemidler

Nikkel

Mynter, forniklede gjenstander

Parafenylendiamin

Hårfarger

Plast/resiner

Lim, maling, emballasje m.m.

 

I en eksponeringsvurdering er det svært nyttig å innhente sikkerhetsdatablad for aktuelle kjemikalier. Alle farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal ha et sikkerhetsdatablad, og leverandøren av kjemikaliet har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottakerne. Sikkerhetsdatabladet skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av kjemikaliet. I hudsammenheng er det spesielt nyttig å se etter om noen av innholdsstoffene er merket med R-setningen (setninger som benyttes for å beskrive faremomenter), R43: ”Kan gi allergi ved hudkontakt”.

 

Helseundersøkelse

Diagnosen kontakteksem stilles ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse. Sykehistorien omfatter også en arbeidsanamnese med vekt på mulig eksponering for hudirriterende og allergifremkallende stoffer. Grundig utredning av eks­po­ne­ring er viktig for valg av teststoffer til en eventuell lappetest (epikutantest). Opplysninger om eventuelle bedringer av eksemet i helger og ferier/friperioder inngår også ved vurdering av om eksemet er arbeidsrelatert. Lappetesten er en godt dokumentert metode for diagnostisering av allergisk kontakteksem, men utføres kun hos hudlege (vanligvis bare standardserie) eller ved (yrkes)dermatologisk avdeling. Ved å utsette pasienten for et allergen kan man fremprovosere en eksemreaksjon som i prinsippet viser hvilke kontaktallergener pasienten er sensibilisert overfor. Det finnes en rekke spesialserier, bl.a. serie for baker, metallarbeider, frisør, kosmetikk, tannlege, epoxy, parfyme, isocyanater, akrylater, olje og kjølevæsker, planter, plast- og lim, gummitilsetningsstoffer og fotokjemikalier. Husk at relevansen av påviste allergener i forhold til jobb må påvises, - en positiv lappetest er ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen kontakteksem, men viser kun, at pasienten har vært i kontakt med det aktuelle stoff på et eller annet tidspunkt.

 Epicutantest

Lappetesten er en godt dokumentert metode for diagnostisering av allergisk kontakteksem. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no.)

 

Oppfølging og behandling

Når en arbeidstaker har fått diagnostisert arbeidsrelatert hudsykdom, må det i hvert enkelt tilfelle gjøres en risikovurdering for å avgjøre om vedkommende kan fortsette i sitt arbeid. Bedriftshelsetjenesten er helt sentral i denne forbindelse da denne sitter inne med fagkompetanse både på arbeidsmedisin/arbeidshelse og yrkeshygiene generelt, og ofte kjenner den enkelte bedrift spesielt.

Allergisk kontakteksem er en livslang tilstand. Arbeidstaker må ut av den aktuelle eksponeringen hvilket kanskje vil tilsi at vedkommende må skifte yrke. Irritativt kontakteksem kan helbredes ved å unngå belastning av huden med irritative stoffer, og arbeidstaker kan i de fleste tilfeller fortsette i sitt yrke med noen tilpasninger.

En hudsykdom vil kunne godkjennes av NAV som yrkessykdom hvis vilkårene i Folketrygdloven er innfridd. Se yrkes-sykdoms-kapitlet eller: Arbeidsskadeforsikring, Arbeidsdepartementet og NAV rundskriv. Sykdomsbildet må være karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, arbeidstaker må ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, symptomene må også ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, - og i tillegg skal det ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene/sykdommen.  En slik godkjenning vil gi rett til en økonomisk kompensasjon samt visse særfordeler i NAV-systemet. Følgelig er det viktig at enhver lege som får mistanke om at en hudsykdom kan være yrkesrelatert, informerer pasienten om hvilke rettigheter vedkommende kan ha, og om hvordan han/hun skal forholde seg for å fremme en søknad til NAV om å få godkjent sin hudsykdom som yrkessykdom.

 

Forebygging

Kontakteksem forebygges best ved å unngå eksponering for hudirriterende og allergifremkallende stoffer. Dette kan for eksempel oppnås ved å substituere slike stoffer med andre, mindre skadelige stoffer, der slike finnes. Vedlikehold av hudens naturlige barriere, for eksempel ved bruk av hudpleiemidler, er også avgjørende. Bruk av hansker er riktig i mange tilfeller, men hanskene må være av riktig type i forhold til type arbeid, hele, rene og tørre innvendig, og brukes på ren, tørr og velstelt hud. Riktig hanskemateriale skal være oppgitt under punkt 8 i sikkerhetsdatabladet. Vær oppmerksom på at kjemikaliene vil trenge gjennom hansken over tid. Hanskene må derfor skiftes ut med jevne mellomrom. Det er viktig å være klar over at hanskebruk i seg selv kan forårsake håndeksem, enten på grunn av sensibilisering overfor hanskematerialet (spesielt gummikjemikalier i gummihansker) eller på grunn av det fuktige miljøet hansken skaper. Sistnevnte kan til en viss grad motvirkes ved å bruke en bomullshanske inni beskyttelseshansken. Beskyttelseshansker, håndsåper, hudpleiemidler og hånddesinfeksjonsmidler skal være uten, eller med minst mulig innhold av kjente irriterende eller allergifremkallende stoffer

 

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Arbeidsplassforskriften

Forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Arbeidsskadeforsikring. Arbeidsdepartementet

Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, NAV-rundskriv

 

Referanser til spesielt interesserte

Arbeidsbetinget håndeksem og arbeidsbetinget kontakturticaria. NEL, Arbeidsmedisin

Fersk mørtel og betong kan gi etseskader og eksem (Arbeidstilsynet, brosjyre)

Vått arbeid - kan det skade? (Arbeidervern, fagblad for Arbeidstilsynet)

RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin • Årgang 18 • 2011 • Nr. 3 Tema: HUD

 

 

Anal