Arbeidsrelaterte lungesykdommer

Definisjon

Arbeidsrelaterte lungesykdommer er lungesykdommer som er utløst eller forverret av eksponeringer i arbeidslivet.

 

Helseeffekter

Yrkesmessige eksponeringer kan føre til en rekke ulike lungesykdommer som obstruktive lungesykdommer, pneumokonioser (støvlungesykdom), allergisk alveolitt og kreft (lungekreft og mesotheliom).

 

Obstruktive lungesykdommer:

Astma

Astma er karakterisert av variabel luftstrømsobstruksjon med symptomer i form av tung pust, piping hoste og slim. Yrkesrelatert astma deles inn i tre kategorier:

Yrkesforverret astma, yrkesutløst astma og RADS ("reactive airways dysfunction syndrome"). 

 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS):

KOLS er karakterisert av luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel. Obstruksjonen er vanligvis progressiv og forbundet med en unormal inflammatorisk reaksjon i lungene på toksiske gasser eller partikler.

 

Pneumokoniose:

Pneumokoniose, eller støvlungesykdom, skyldes opphopning av uorganisk støv i lungene med påfølgende inflammasjon og fibrosedannelse. Som regel ses en restriktiv nedsettelse av lungefunksjonen og nedsatt diffusjonskapasitet, men et obstruktivt bilde kan også forekomme.  

 

Allergisk alveolitt:

Allergisk alveolitt er en gruppe diffuse parenchymatøse lungesykdommer forårsaket av en immunologisk betinget inflammasjon sekundært til gjentatt inhalasjon av organisk støv.

 

Lungekreft og mesoteliom:

Se eget kapittel om yrkesrelatert kreft.

 

Forekomst

5-15 % av nyoppstått astma hos voksne kan tilskrives eksponering i yrket.

Inntil 15 % av alle KOLS-tilfeller antas å være yrkesbetinget. Pneumokoniosene er  er sjeldne i Norge i dag. I Danmark påvises årlig ca 10 nye tilfeller silikose og ca 25 nye tilfeller asbestose.

Prevalensen av allergisk alveolitt hos bønder rapporteres å være i størrelsesorden 1-6 %.

 

Eksponering og kartlegging

Obstruktive lungesykdommer:

Astma

Yrkesforverret astma er en forverring av en kjent astma eller en reaktivering av en tidligere astma (f.eks. astma i barndommen), og skyldes irritanter (hyppigst) eller allergener på arbeidsplassen. Yrkesutløst astma skyldes sensibilisering for allergener på arbeidsplassen og er kjennetegnet av en latensperiode mellom den første eksponeringen for allergenet og utviklingen av symptomer. Typisk oppstår denne typen astma i løpet av de to første årene på en arbeidsplass. RADS ("reactive airways dysfunction syndrome") opptrer etter en enkeltstående, høy eksponering for irriterende gass, damp eller røyk. Astmalignende symptomer (hoste, piping og tung pust) utvikles innen 24 timer, men ofte innen timer eller bare minutter etter den aktuelle eksponeringen. 

Man kan måle støv i luften på en arbeidsplass. Det finnes forskjellige målemetoder for å gjøre dette. Man kan måle støv på stasjonære plasser, og man kan bruke personbårne målemetoder, der ansatte bærer måleapparater. Man har forskjellige metoder, avhengig av hva slags støv som skal måles. Man har direktevisende instrumenter for en del typer støv/partikler, eller man kan sende inn prøver til laboratorier for analyse etter prøvetaking. Det er nødvendig å ha yrkeshygienisk kompetanse på dette for å planlegge og utføre en kartlegging av denne typen.

  

Figuren viser et bakeri i tidligere tider (Skoleplansje, Bergen skolemuseum). Her kunne man få «baker-astma». Det kan man risikere også i dagens bakerier, dersom melstøv forekommer i høye konsentrasjoner.

 

Tabellen under viser eksempler på sensibiliserende agens som kan gi yrkesutløst astma og i hvilke yrkesgrupper/bransjer de kan finnes:

 

Sensibiliserende agens

Risikoutsatte yrkesgrupper/bransjer

Isocyanater Skumgummibransjen, møbelindustrien, maling- og lakkindustrien, billakkeringsbransjen og bygg- og anleggsbransjen, sveisere, sprøytemalere
Syreanhydrider, epoxy Maling-og lakkindustrien, sprøytemalere, golvleggere, murere, billakkerere, tunnelarbeidere
Metaller (nikkel, krom, kobolt)  Metallarbeidere, sveisere
Legemidler (penicillin, cimetidin etc.)  Legemiddelindustrien, helsearbeidere, bønder 
Trestøv (eksotiske treslag)  Møbelsnekkere, treindustriarbeidere 
Fargestoffer og blekemidler Frisører, tekstil- og lærfargere 
Enzymer  Bakere, næringmiddelindustrien, legemiddelindustrien , plastindustrien, produksjon av vaskemidler, renholdere 
«Hallastma» (fluorforbindelser, støv i aluminiumsindustrien)  Smelteverksarbeidere i aluminiumsindustrien 
Dyreproteiner (husdyr og laboratoriedyr, fisk, skalldyr)  Bønder, oppdrettere, veterinærer, kjøtt- og fiskeforedling, laboratoriepersonell, dyreforhandlere 
Planteproteiner (hvete, ulike typer melstøv, kaffebønner, tobakkstøv, bomull, te, latex) Bakere, bønder, næringsmiddelindustrien, helsearbeidere, tekstilarbeidere

 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Tobakksrøyking er den desidert viktigste risikofaktoren for KOLS, men epidemiologiske studier har vist at KOLS i en del tilfeller kan være yrkesrelatert. Eksponering for støv, gass og røyk i arbeidet kan gi KOLS dersom eksponeringen har vært høy nok og har pågått over lang nok tid. Tunnelarbeidere eksponeres f.eks. for støv, kvarts, oljetåke, nitrogendioksid og karbonmonoksid fra blant annet dieseleksos og sprengningsarbeid. Slik eksponering gir økt risiko for å utvikle KOLS.

Tabellen under viser yrkesmessige eksponeringer som kan gi økt risiko for KOLS: 

 

Uorganisk støv, gass og røyk

Organisk støv

Kullstøv Støv i svinefjøs
Kvartsstøv (fra stein) Kornstøv
Asbest (omdiskutert) Bomullsstøv
Sveiserøyk Trestøv (omdiskutert)
Kadmiumrøyk  

 I tillegg kan kronifisering av en yrkesastma gi et KOLS-bilde.

 

Bildet viser takboring i Gravhalstunnelen. Fra Sigvald Heber: Da Bergensbanen blev til, 1924.

 

Pneumokonioser

De vanligste pneumokoniosene er silikose og asbestose. Andre forekommende pneumokonioser er kullstøvpneumokoniose, beryllose, talkose (magnesiumsilikat), stannose (tinn, tinnoksid) og siderose (metallisk jern eller jernoksid). Det er karakteristisk at de innåndede partiklene kun i liten grad skilles ut av lungene og fortsetter å utøve sin virkning mange år etter at eksponeringen er opphørt.

 

Allergisk alveolitt

Skyldes inhalasjon av organisk støv med innhold av bakterier, amøber, soppsporer, dyre- og planteproteiner, men sykdommen kan også oppstå etter inhalasjon av lavmolekylære kjemiske forbindelser (isocyanater og syreanhydrider) og metaller (beryllium og kobolt).

 

Helseundersøkelse

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Støvpartikler og aerosoler defineres inn under denne forskriften.

Ved helseundersøkelse av arbeidstakere er det viktig å ta opp en yrkesanamnese for å kartlegge om arbeidstaker har eller har hatt arbeid som kan føre til yrkesrelatert lungesykdom. I så fall bør det også utføres regelmessig spirometri både for å avdekke evt. obstruksjon eller restriksjon, og over tid å avdekke et evt. økt fall i lungefunksjon. Ved mistanke om arbeidsrelatert astma er det aktuelt å utføre PEF-målinger over en periode på minimum 3-4 uker for evt. å kunne fange opp endringer som kan relateres til arbeidet.

Arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for asbeststøv i arbeid skal gjennomgå egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier. Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for asbeststøv og skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

 PEF

Bildet viser et eksempel på en PEF-måler som er nyttig å bruke i utredningen av en mulig arbeidsrelatert astma. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no.)

 

Oppfølging og behandling

Når en arbeidstaker har fått diagnostisert arbeidsrelatert lungesykdom, må det i hvert enkelt tilfelle gjøres en risikovurdering for å avgjøre om vedkommende kan fortsette i sitt arbeid. Bedriftshelsetjenesten er helt sentral i denne forbindelse da denne sitter inne med fagkompetanse både på arbeidsmedisin/arbeidshelse og yrkeshygiene generelt, og ofte kjenner den enkelte bedrift spesielt.

Det er stor enighet om at arbeidstakere som får diagnostisert yrkesutløst astma bør ut av den aktuelle eksponeringen for å unngå en kronifisering av sykdommen. Det er imidlertid stor uenighet om hvilket råd man skal gi pasienter med yrkesforverret astma, men det kan se ut som at dersom den aktuelle eksponeringen reduseres og astmabehandlingen optimaliseres, så kan enkelte pasienter fortsette i jobben.

En lungesykdom vil kunne godkjennes av NAV som yrkessykdom hvis vilkårene i Folketrygdloven § 13-4 er innfridd (Lov om folketrygd (folketrygdloven) - kapittel 13.): Sykdomsbildet må være karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, arbeidstaker må ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, symptomene må også ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, - og i tillegg skal det ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene/sykdommen. En slik godkjenning vil gi rett til en økonomisk kompensasjon samt visse særfordeler i NAV-systemet (Se eget kapittel: Yrkesykdom). Følgelig er det viktig at enhver lege som får mistanke om at en lungesykdom kan være yrkesrelatert, informerer pasienten om hvilke rettigheter vedkommende kan ha, og om hvordan han/hun skal forholde seg for å fremme en søknad til NAV om å få godkjent sin lungesykdom som yrkessykdom.

Norske trygdemyndigheter har valgt å se bort fra betydningen av egen røyking dersom det ellers er sannsynlig at det foreligger et tilfelle av asbestbetinget lungekreft.

 

Forebygging

Siden arbeidsrelaterte lungesykdommer er lungesykdommer som er utløst eller forverret av eksponeringer i arbeidslivet, er den beste måten å forebygge disse sykdommene på, å unngå unødvendig eksponering for potensielle agens. Røykestopp er også sentralt.

Ved å minske, eller aller helst eliminere, eksponering som kan forårsake inflammatoriske forandringer i luftveiene, kan man forebygge at yrkesrelatert KOLS oppstår. Korrekt bruk av ventilasjon/avsug og personlig verneutstyr er viktig i denne sammenheng. Ved å gå helt ut av den aktuelle eksponeringen kan en kronifisering av sykdommen forebygges hos arbeidstakere som har fått diagnostisert en yrkesutløst astma.

Ved enkelte arbeidsoperasjoner har myndighetene gitt spesielle regler for å minske eksponeringen. Dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig, skal det benyttes egnet åndedrettsvern ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren. Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Myndighetene har også gitt regler om at blåsemidler til bruk ved sandblåsing ikke skal inneholde mer enn 1 vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika.

Forøvrig vises det til eget kapittel om tiltak for å forebygge og redusere/fjerne risiko.

 

 

Det blir mye støv og partikler i arbeidsatmosfæren under arbeid med sandblåsing av bil.

 

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Arbeidsplassforskriften

Forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 

Lov om folketrygd (folketrygdloven) - kapittel 13.

§ 13-4 Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade - Rundskriv - Rettskildene

 

Referanser til spesielt interesserte

Yrkesbetinget kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Kunnskapsstatus 2007.pdf

Arbeidsrelatert kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). NEL, Arbeidsmedisin

Arbeidsrelatert astma, NEL, Arbeidsmedisin

Epidemiology and causes of hypersensitivity pneumonitis (extrinsic allergic alveolitis). UpToDate

Isocyanater. NEL, Arbeidsmedisin

Herdeplast kan skade helsen din. Brosjyre, Arbeidstilsynet

Yrkesbetinget KOLS, Faktaark STAMI

Utredning av pasienter med mistanke om asbestindusert lungesykdom og andre asbestrelaterte sykdommer. NEL, Arbeidsmedisin

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika. NEL, Arbeidsmedisin

RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin • Årgang 17 • 2010 • Nr. 1 Temanummer: kols