Arbeidsulykker og yrkesskader

Arbeidsskader antas å utgjøre ca. tolv prosent av alle skadetilfeller i Norge. Arbeidsskader rammer ofte unge mennesker, og det er særlig høy skaderisiko blant unge menn. Håndverkere og ansatte i primærnæringen er mest utsatt. Det er tegn som kan tyde på at tallet på arbeidsskader er synkende, men det kan se ut som nedgangen i tallet på arbeidsskadedødsfall har stanset opp. Behovet for forebygging er stadig stort.

Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakerne med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Dette betyr at bedriftslegen også har en viktig oppgave i å bidra til å forebygge arbeidsrelaterte helseskader, inkludert yrkesskader, samt oppfølging av disse.

 

Definisjoner

Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. Dette betyr f.eks. at et "kink" eller «forstrekninger» oppstått under bæring eller løfting i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har skjedd noe "ulykkesartet".

 

En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som er forårsaket av en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket. Det vil si at arbeidstaker må være medlem av trygdesystemet, og skaden må være påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. For arbeidstakere på skip på 100 bruttoregistertonn eller mer regnes hele det tidsrommet de er om bord som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomheten til havs.

På reise til og fra arbeidsstedet gjelder yrkesskadedekningen dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade.

 

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

 

 Uten sikring: Inspektør i Arbeidstilsynet forlanger to arbeidere ned fra taket (Kilde: Bergens Tidende)

http://www.bt.no/migration_catalog/article1634109.ece/BINARY/w380/707949+%5BBYGG+I%281%29%5D.jpg" >

 


Melding av yrkesskade

 

Skademelding til NAV

Alle skader eller yrkessykdommer som gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeidsuførhet i mer enn tre dager, skal meldes av arbeidsgiver på skjema fra Rikstrygdeverket som finnes på nettsidene til NAV:

https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging+og+rapportering/Andre+arbeidsgiverforhold/Melding+av+yrkesskader+og+yrkessykdommer

 

  • NAV 13-07.05 - Brukes for skade og sykdom påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium.
  • NAV 13-06.05 - Brukes for skade og sykdom som er påført i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs
  • NAV 13-08.05 - Brukes for skade og sykdom som er påført under militær tjenestegjøring
  • NAV 13-07.08  - Brukes for skade og sykdom som er påført under tjeneste på skip eller under fiske/fangst.

 

Etter lov om folketrygd § 13-14 gjelder meldeplikten både arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling når en arbeidstaker, elev, student, militær osv. blir påført en skade som kan gi rett til yrkesskadedekning.

 

Blanketten skal fylles ut i fem eksemplarer av arbeidsgiveren eller hans representant innen 36 timer etter ulykken. Meldingen skal sendes inn snarest og senest innen tre dager. Eksemplar 1,2 og 3 skal melderen sende trygdekontoret i den skadedes bosteds- eller oppholdskommune i Norge. Del 4 beholder melderen, og del 5 leveres den skadede selv.

 

Leger kan iblant selv være arbeidsgiver med en skadet ansatt, og det er nyttig å vite om dette. Bedriftsleger hjelper iblant arbeidsgivere med utfyllingen, men det er viktig å understreke at innsending av denne blanketten er arbeidsgivers ansvar.

 

Alvorlig skade eller dødsfall

Dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiveren etter arbeidsmiljølovens § 5-2, straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og den nærmeste politimyndigheten. Arbeidsgiveren skal bekrefte varselet skriftlig. Melding av ulykke til Arbeidstilsynet:http://www.arbeidstilsynet.no/skjema.html?tid=247075

Med alvorlig skade mener man alle skader, fysiske eller psykiske, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Skaden kan på et senere tidspunkt vise seg å være mer alvorlig enn man først trodde. Dersom skaden ikke er meldt tidligere, må du som arbeidsgiver snarest mulig sende melding til Arbeidstilsynet.

 

Arbeidstilsynet har satt opp ni punkt som karakteriserer begrepet "alvorlig skade":

  • Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser
  • Skjelettskade (unntatt enkle brist eller brudd på fingrer eller tær)
  • Indre skader (skader på indre organ som lunger, nyrer, milt osv.)
  • Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike)
  • Forgiftning (med fare for varige helseskader), f.eks. hydrogensulfidforgifting
  • Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som f.eks. oksygenmangel
  • Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (3. grad) og/eller delhudsskader (2. grad)) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenital-området, og alle delhudsskader større enn 5 prosent av kroppsoverflata
  • Generell nedkjøling (hypotermi)
  • Skade som krever sykehusbehandling, unntatt enklere poliklinisk behandling.

 

Definisjonslisten er lagt til grunn både i arbeidsmiljøloven § 5-2 og i opplysnings-forskriften § 13 fastsatt av Oljedirektoratet, Klif og Helsedirektoratet.

Yrkeskader

Godkjenning av yrkesskade

Iblant kan en personskade defineres som en yrkesskade, og dette gir økonomiske fordeler for pasienten i forhold til trygdeytelser.

Det er trygdemyndighetene som avgjør om en skad eller sykdommen kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom. I følge Trygderetten må det være "sannsynlig eller mest nærliggende at den foreliggende legemsskade eller sykdom er en følge av en arbeidsulykke".  

 

Forekomst

Arbeidstilsynet fører oversikt og statistikk over Arbeidstilsynets forvaltningsområde, som er begrenset til det landbaserte arbeidslivet i Norge. Statistikken er basert på meldinger om personskade som arbeidsgiver har sendt til NAV. Arbeidstilsynet antar at det er stor underrapportering av skader. Figuren viser antall yrkesskader meldt til Arbeidstilsynet i perioden 2000-2009, fordelt på kjønn. Det er en synkende tendens i antallet i denne perioden.

Vi vet dermed ikke sikkert om økning eller nedgang i antallet registrerte skader skyldes endringer i meldefrekvensen/rapporteringsnivået eller faktiske endringer i antall skader. Arbeidstilsynet mener at statistikken ikke kan brukes til å sammenligne risikoen for yrkesskader mellom bransjer, men at den kan likevel gir gode indikasjoner på utviklingen av antallet yrkesskader innen de ulike næringene.

I 2009 ble det rapportert 18 000 yrkesskader. Industrinæringen toppet ulykkesstatistikken fulgt av helse- og sosialsektoren. Bygg- og anlegg og undervisning ligger som henholdsvis nummer tre og nummer fire på ulykkesstatistikken. I industrien var det støt/treff av gjenstand som var forbundet med flest skader, mens det for bygg- og anlegg, For helse- og sosial og for undervisning var fallskader som ble rapportert hyppigst.

 

http://www.arbeidstilsynet.no/seksjon.html?tid=206843

Antall meldte yrkesskader til Arbeidstilsynet i perioden 2000-2009, fordelt på kjønn (Kilde: Arbeidstilsynet).

 

Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse fra 2007 kartla forekomsten av arbeidsskader og arbeidsrelatert sykdom blant et landsomfattende representativt utvalg på om lag 16 000 sysselsatte og tidligere sysselsatte personer i alderen 15-74. Hovedspørsmålet i forbindelse med arbeidsskader var: «Har du i løpet av de siste tolv månedene blitt skadet som følge av en eller flere ulykker på arbeidsplassen eller i forbindelse med arbeidet?»

I overkant av 3 prosent oppgir at de i løpet av det siste året har blitt skadet som følge av arbeidsulykke. Dette tilsvarer ca. 79 000 personer på landsbasis i løpet av et år. Skaderisikoen er størst hos unge menn, og yrkene med høyest risiko befinner seg i bygge- og anleggsnæringen eller blant primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Tømrere og anleggsarbeidere er yrkesgruppene med aller høyest skadeforekomst. Skiftarbeid og lange arbeidsuker øker risikoen for å bli skadet. Blant kvinner er risikoen for skader mer enn doblet blant dem som jobber skift eller turnus. Også hos kvinner er det høyest skaderisiko i den yngste aldersgruppen.

De hyppigste skadetypene på arbeidsplassen er slag eller støt på grunn av fall eller kontakt med gjenstander, mennesker eller dyr. Sammen med kutt, bitt, stikk og skudd utgjør disse skadetypene til sammen nærmere 60 prosent av alle skader. Skadetype varierer også med yrke og næring. I bygge- og anleggsbransjen dominerer fallskader og kutt-/stikkskader, mens innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er «klemt/fanget/knust» hyppigste skadetype.

Om lag halvparten av skadene fører til sykefravær, og i overkant av 25 prosent av de skadde rapporterer større eller mindre grad av funksjonsnedsettelse (på jobb og/eller fritid) etter skaden. Ut fra dette kan man beregne at det til enhver tid vil være om lag 20 000 mennesker som har nedsatt funksjon som følge av en arbeidsskade.

 

http://www.ssb.no/emner/06/02/

 

Type ulykker registrert i Arbeidstilsynets Virksomhets- og yrkesskaderegister, 2005.

 

 

Arbeidsskadedødsfall

Et arbeidsskadedødsfall blir definert som en arbeidsskade som fører til at den skadde dør innen ett år etter at ulykken skjedde. Dette er en viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet. I et langsiktig perspektiv, det vil si hvis vi ser flere tiår tilbake, har det vært en klar nedgang (se figur under). Det siste tiåret har imidlertid nivået vært relativt stabilt med enkelte svingninger fra år til år. Analyser av registreringen av dødsulykker i Norge har vist at det er mangler ved rapporteringen (Wergeland et al. 2009).

I niårsperioden 2000-2008 var flest dødsfall i jord- og skogbruk med 91 dødsfall, noe som utgjør nesten en fjerdedel av alle arbeidsskadedødsfallene i mperioden. Deretter følger, industrien (66), transport og kommunikasjon (64) og bygge- og anleggsvirksomhet (62). Arbeidsskadedødsfallene fra disse fire næringene utgjør hele 73 prosent av alle arbeidsskadedødsfallene i perioden, mens sysselsettingstallene utgjør under 30 prosent av alle sysselsatte i samme periode. Tallene viser med andre ord at bygg og anlegg, industri, jord- og skogbruk, samt transport har en uforholdsmessig stor andel av arbeidsskadedødsfallene i forhold til sysselsettingen. De hyppigst forekomne ulykkestypene er veitrafikk, tog, helikopter, fly med 79 dødsfall i perioden foran klemt/fanget (71 dødsfall), fulgt av fall (65 dødsfall) og støt/treff av gjenstand (54 dødsfall). http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=210415

Registrerte arbeidsskadedødsfall i Arbeidstilsynet i perioden 1970-2008 (Kilde: Arbeidstilsynet).

 

 

  

Mann (21 år) døde i traktorulykke (Kilde: Rogalands Avis, 2012)

 

Forebygging av skader

Det er arbeidsgiveren har ansvaret for å følge kravene i arbeidsmiljøloven. Det overordnede ansvaret for din helse, velferd og sikkerhet kan ikke delegeres bort av arbeidsgiveren.

Det er derfor arbeidsgiveren som skal bla skal sørge for:

  • at arbeidstakerne ikke utsettes for ulykker, helseskader eller andre arbeidsmiljøbelastninger
  • at arbeidstakerne får nødvendig opplæring og informasjon

Virksomhetens øverste leder, har plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplæringen har bl.a. som mål å gi arbeidsgiverne kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i virksomheten. Et lov- og regelverk som i størst mulig grad sikrer arbeidstakernes liv og helse er et forebyggende virkemiddel. Herunder tilhører bestemmelser som sikrer myndighetene både kontrollmulighet og i neste omgang sanksjonsmidler mot de useriøse aktørene.

Arbeidsulykker kan forebygges både primært og sekundært ved henholdsvis å minimere sannsynligheten for og konsekvensene av ulykker. Teknisk utstyr er årsaken til mange ulykker, enten ved at utstyret svikter eller at det brukes feil. Arbeidsulykker kan derfor forebygges blant annet gjennom å sikre at utstyret er i forskriftsmessig stand og benyttes korrekt. Gransking av ulykker avslører imidlertid ofte en kjede av årsaker. Det er derfor viktig å studere årsakskjeden for ulykken, og ikke bare slå fast at det var en feil ved en maskin. Ofte kan årsakene spores tilbake til mangelfull ledelse, styring, opplæring og andre organisatoriske forhold.

Forebygging av ulykker skal skje ved at virksomhetene forbedrer sitt systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Gjennom at det fokuseres på systematikk i HMS-arbeidet, mener Arbeidstilsynet at det bør forventes en synergieffekt i form av forbedring også på andre arbeidsmiljøområder. De næringene som har størst antall arbeidsulykker viser seg å være de samme som har høye sykefraværstall. Dette kan skyldes tilfeldige faktorer, at dette er risikobransjer, at disse har en kultur for å melde skader og sykefravær eller at det ikke er kultur for å drive systematisk og forebyggende HMS-arbeid.

http://www.arbeidstilsynet.no/seksjon.html?tid=206843