Bedriftshelsetjenesten

Hva er bedriftshelsetjeneste

En definisjon av hva bedriftshelsetjeneste er, er vanskelig å gi. Begrepets innhold er i stadig endring. En definisjon som har vært mye brukt, er denne: 

"Bedriftshelsetjeneste er definert som en del av det forebyggende helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene og derved som en del av arbeidsgivers ansvarsområde etter arbeidsmiljøloven."  (NOU 1992: Bedriftshelsetjenesten i fremtiden).

Arbeidstilsynet skriver i en nylig utgitt veiledning at en bedriftshelsetjeneste består av verne- og helsepersonell som bistår virksomheter med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet slik arbeidsmiljøloven har bestemt det. 

Dette er gjerne to sider av samme sak. Det er viktig å få med seg at dette dreier seg om en helsetjeneste. Det er nødvendig at helsepersonell er tilknyttet ordningen

En del av forvirringen rundt definisjonen av bedriftshelsetjeneste skyldes at man for noen år siden i forskrifter fra Arbeidstilsynet som omhandlet bedriftshelsetjenestens arbeid, gikk fra å snakke om "bedriftshelsetjeneste" til å kalle dette "verne- og helsepersonell". Dette var et bevisst og taktisk trekk av Arbeidstilsynet, som på denne måten forsøkte å få en overbygning mellom hva man til da hadde vært vant til å kalle bedriftshelsetjeneste og arbeid som verneleder i bedriften. Verneleder er en person som er ansatt i en bedrift for å arbeide med sikkerhet og ulykkesforebygging. Det var ønskelig at verneleder samarbeidet mer med bedriftshelsetjenesten enn det som var tilfellet. I det siste har Arbeidstilsynet forlatt denne måten å fremtvinge samarbeid på, da det ble åpenbart at begrepsbruken var forvirrende, og nå bruker de for det meste ordet bedriftshelsetjeneste igjen.

En annen forvirring ligger i at mange bedrifter har omdøpt og omorganisert sin bedriftshelsetjeneste til "HMS-avdelingen", dvs. en avdeling som arbeider med helse, miljø og sikkerhet. Dette fenomenet dukket opp da "Internkontrollforskriften" kom i 1991 (http://www.arbeidstilsynet.no/resultat.html?q=Internkontrollforskriften). Dersom HMS-avdelingene fungerer optimalt, betyr det at disse avdelingene tar seg av alle forhold som internkontrollforskriften omhandler, ikke bare arbeidsmiljøet. Slik er det ikke alltid, mange varianter av HMS-avdelinger finnes.

 

Historie

Bedriftshelsetjenesten har bestått lenge i Norge. Vi hadde leger tilknyttet arbeidsplassene allerede under storhetstiden til Kongsberg gruver, og senere fikk vi fabrikkleger. Disse legene holdt for en stor del på med kurativt arbeid. Vi fikk lov om sykeforsikring i 1911, og etter den tid var det ikke lenger så viktig med egne kurative leger tilknyttet arbeidsplassene. Tiden var moden for nye idéer, og det forebyggende helsearbeid ble sentralt. Dr. Carl Schiøtz var en pioner i så måte. Han startet som fabrikklege i Freia Chocoladefabrik a/s i 1917, og utførte praktisk yrkeshygienisk arbeid her. Han var en viktig fanebærer for bedriftslegens forebyggende arbeid.

Bedriftshelsetjenesten har offisielt sitt utspring i bedriftslegeordningen som ble fastlagt etter retningslinjer fra et utvalg i 1943, og organisert i 1946 gjennom en samarbeidsavtale mellom Den norske lægeforening, Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening. Disse organisasjonene etablerte Bedriftslegerådet, som hadde ansvaret for denne helsetjenesten inntil 1979. Ved en revisjon av samarbeidsavtalen i 1975 ble betegnelsen bedriftslegeordning forandret til bedriftshelsetjeneste, og bedriftslegerådet ble endret til Styret for bedriftshelsetjenesten. Dette var en frivillig avtale, og bedriftshelsetjeneste ble først og fremst etablert i større industrielle bedrifter. Det var flere svakheter ved det opprinnelige systemet:

-Den var konsentrert om årlige helseundersøkelser av arbeidstakerne, og i mindre grad konsentrert om forebyggende arbeid i arbeidsmiljøet.

-Tilstedeværelsen av en bedriftshelsetjeneste var bestemt av bedriftens økonomi, ikke av bedriftens behov i form av arbeidsmiljøproblemer.

Bl.a. pga. disse svakhetene, ble styringen og ansvaret for bedriftshelsetjenesten overtatt av staten med en egen lovgivning.

 

Lover og forskrifter

Bedriftshelsetjenesten er organisert med grunnlag i Arbeidsmiljøloven (AML) fra 1977, revidert 1.januar 2010. I Arbeidsmiljølovens § 3-3, står følgende om bedriftshelsetjeneste: 

  1. Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
  2. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
  3. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
  4. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre.
  5. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning.

 

Arbeidstilsynet er underliggende etat til Arbeids- og departementet, og har tilsyn med bedriftshelsetjenesten med hjemmel i bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Fylkeslegen har tilsyn med bedriftshelsetjenesten med hjemmel i bl.a. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, Kommunehelsetjenesteloven og Helsepersonell-lovgivningen.

Følgende forskrifter fra Arbeidstilsynet omtaler bedriftshelsetjenesten:

  1. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. Denne omtaler hvilke bransjer som må ha bedriftshelsetjeneste..
  2. Forskrift om Administrative ordninger. Her finner du regler om godkjenningsordningen av bedriftshelsetjeneste arbeid

Begge forskriftene trådte i kraft 1. januar 2013. Du kan lese dem her:

 http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=233238

 

Hensikt med bedriftshelsetjenesten

Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for å virkeliggjøre et sikkert og godt arbeidsmiljø (AML, kap.3, paragraf 14). Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftens virksomhet blir planlagt og drevet slik at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt.

Bedriftshelsetjenesten inngår som et ledd i det forebyggende helse- og miljøarbeidet i virksomhetene. Tjenesten er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner og skal gi råd til arbeidsgiveren, arbeidstakerne og deres representanter i virksomheten om:

 -Kravene til opprettholdelse og vedlikehold av et trygt og sikkert arbeidsmiljø

-Tilpasning av arbeidet til arbeidstakernes forutsetninger.

 Bedriftshelsetjenesten skal med sin kompetanse bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

 

Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste

I Norge har vi en forskrift som definerer hvilke bransjer som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste:

 http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-20111206-1355.html

Her har vi en liste over de bedriftene som er pålagt bedriftshelsetjeneste, i kapittel 13.

Det må også nevnes at virksomheter som ikke er nevnt i forskriften over kan ha et arbeidsmiljø som krever at man har bedriftshelsetjeneste. Arbeidsgiverne må foreta en selvstendig vurdering av om det er nødvendig med slikt personale. En rekke bedrifter har etablert bedriftshelsetjeneste på frivillig grunnlag.

 

Godkjenning av bedriftshelsetjenesten

Fra 1. januar 2010 skal alle bedriftshelsetjenester godkjennes. Grunnen til dette, er at vi hadde en oppblomstring av mange forskjellige personer og etablissementer som tilbød ”bedriftshelsetjeneste” til bedriftene uten at de hadde kompetanse til dette. For å bedre kvaliteten og kompetansen innen bedriftshelseordningene er godkjenningsordningen innført. I regi av Arbeidstilsynet er det etablert et godkjenningskontor som vurderer de ulike bedriftshelsetjenestene. En godkjent bedriftshelsetjeneste har personale med ulik fagbakgrunn og med spesialkompetanse på risikofaktorer de ansatte kan utsettes for i arbeidsmiljøet. Kravene er ikke like for alle, bedriftshelsetjenesten må ha en sammensetning som samsvarer med de risikofaktorene som finnes i bedriften den skal bistå. Dette betyr at fagpersonell i bedriftshelsetjenesten skal være tverrfaglig, og mange forskjellige yrkesgrupper kan arbeide i denne, eksempelvis lege, sykepleier, fysioterapeut, yrkeshygieniker, psykolog, ergonom og sekretær. Hvis bedriften driver med lakkering eller maling, sveising, lodding eller skjærebrenning, bør bedriftshelsetjenesten ha kompetanse på kjemisk helsefare, ventilasjon og forurensninger og bør kunne foreta yrkeshygieniske målinger av arbeidsatmosfæren. Hvis bedriftens ansatte arbeider mye ved dataskjerm, eller har mange tunge løft på jobben, skal den godkjente bedriftshelsetjeneste kunne ergonomi og ha kjennskap til hvordan muskel- og skjelettplager kan forebygges.

Alle bedriftshelsetjenestene skal ha lege tilknyttet, og bedriftshelsetjenesten skal ha en viss størrelse (minimum 3 årsverk). Størrelsen er svært omdiskutert. Arbeidstilsynet har i tidligere forskrifter antydet en arbeidstid for leger på 2-4 timer ukentlig pr. 100 arbeidstakere. En bedrift med 1000-1500 arbeidstakere anbefales å ha bedriftslege på heltid. Om dette blir praktisert slik, er en annen ting.

Les mer om godkjenningsordningen:

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478

 

Fagpersoner i bedriftshelsetjenesten

Det er som tidligere nevnt flere yrkesgrupper som arbeider sammen i bedriftshelsetjenesten. De mest vanlige gruppene nevnes her. I tillegg har vi kontorpersonale, og noen steder har de ansatt psykolog, ergonom eller prest.

 

Bedriftslege: Bedriftslegen må være autorisert lege i Norge for å praktisere i vårt land. Det er per i dag ikke krav om å være spesialist i arbeidsmedisin for å arbeide som bedriftslege. Det er opp til bedriftene og ansatte den legen de ønsker, så sant de mener vedkommende kan utføre de oppgaver som trengs.I følge normalinstruks for bedriftsleger, er bedriftslegen rådgiver for bedriften i helse- og sosialmedisinske spørsmål, og administrativ og medisinsk faglig leder for bedriftshelsetjenesten. Lederspørsmålet er omdiskutert - alle yrkesgrupper mener at de kan være ledere av bedriftshelsetjenesten.

Sykepleier: En bedriftssykepleier er en sykepleier som er ansatt som dette i en bedriftshelsetjeneste. Her kreves godkjent sykepleierutdanning. Det finnes etterutdanningskurs som er relevante for sykepleiere som arbeider i bedriftshelsetjenesten, men etterutdanningen er ikke formelt organisert. Det er etablert en spesialitet i bedriftssykepleie, men kravene til denne spesialiteten er uklare. Bedriftssykepleieren arbeider med primære og sekundære forebyggende tiltak. I tillegg har mange bedriftssykepleiere en viktig rolle i attførings- og AKAN-arbeide.

Yrkeshygieniker: Det er innført en sertifiseringsordning for yrkeshygienikere fra 1996. Erfaringsmessig har yrkeshygienikere bakgrunn fra universitets- eller høyskoleutdanning innen kjemi, fysiologi, fysikk eller lignende. Også denne yrkeskategorien kvalifiserer seg ved hjelp av forskjellige etterutdanningskurs. Yrkeshygienikeren arbeider mest med primære og sekundære forebyggende tiltak, og er mest engasjert i problemstillinger som har med fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer å gjøre.

Bedriftsfysioterapeut: En bedriftsfysioterapeut må være en offentlig godkjent fysioterapeut.He r er det heller ikke noen fast organisert utdanning, man baserer seg mest på etterutdanning i form av kurs. Fra september 1983 er det arrangert videreutdanning i forebyggende fysioterapi/ergonomi. Bedriftsfysioterapeuten deltar vanligvis mest i primær forebyggende tiltak.

Verneingeniør: Tittelen verneingeniør er ikke mønsterbeskyttet, og bakgrunnen til en person i en slik stilling kan variere. Kravene til personer i slik stilling er at de har kunnskaper om vern og sikkerhet og om generelle arbeidsmiljøfaktorer som kan gi helseskade. Verneingeniøren deltar i primære og sekundære forebyggende tiltak, i hovedsak rettet mot området vern og sikkerhet. I noen bedriftshelsetjenester har verneingeniøren og yrkeshygienikeren noen sammenfallende oppgaver.

 

Bedriftshelsetjenestens oppgaver

Dette er eksempler på oppgaver som kan utføres av den godkjente bedriftshelsetjenesten:

  • Bistå i arbeidet med å kartlegge arbeidsmiljøet, hjelpe til med å identifisere og vurdere farer og risikoforhold
  • Bistå i arbeidet med å lage handlingsplaner
  • Vurdere mulige sammenhenger mellom helseplager og arbeidsmiljø og komme med forslag til tiltak og forbedringer
  • Delta i arbeidsmiljøutvalget
  • Bistå med tilrettelegging og organisering av arbeidet
  • Bistå i sykefraværs- og attføringsarbeidet
  • Gi råd ved planlegging og organisering av nye arbeidsplasser og arbeidsoppgaver
  • Gi råd ved innkjøp av nytt utstyr
  • Gi opplæring i gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger
  • Anbefale tekniske hjelpemidler for å unngå tunge løft og ensidige bevegelser
  • Gi råd om verneinnretninger og verneutstyr
  • Gi råd om ventilasjon, punktavsug, renhold og andre tiltak for bedring av inneklimaet
  • Bistå med målinger av kjemiske stoff er, støv, lys og støy eller hjelpe til med å tolke målinger foretatt av andre.
  • Informere om helserisiko ved ulike kjemiske stoff er og orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige kjemikalier
  • Foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader.

 

Organisering av bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjenesten kan organiseres på mange forskjellige måter. Den første typen bedriftshelsetjenesten vi hadde i Norge, var egenordninger. Dette er et uttrykk som brukes for bedriftshelsetjenester som er tilknyttet én enkelt bedrift. Bedriftshelsepersonellet ansettes i bedriften på lik linje med andre arbeidstakere. Det finnes varianter av denne typen ordning. Noen bedrifter "kjøper" tjenester av helsepersonale utenfor bedriften, og har ikke ansatt disse fast.

Fellesordninger er en annen form. Dette er et uttrykk for felles bedriftshelsetjeneste. Dette innebærer at to eller flere bedrifter går sammen om å etablere og drive en bedriftshelsetjeneste. Dette er særlig nyttig for små og middels store bedrifter som ikke har egen bedriftshelsetjeneste.

Da de første fellesordningene ble etablert, var det vanligste er at en fellesordning ble eid og drevet av medlemsbedriftene, med generalforsamling som øverste organ. Generalforsamlingen valgte et styre. Styret hadde arbeidsgiveransvar og ansatte nødvendig personell. Bedriftshelsetjenesten sto selv for den daglige driften.

Slik kan fellesordninger være organisert i dag også, men en god del forskjellige varianter av denne styremåten finnes. Noen steder er fellesordninger organisert som aksjeselskaper som noen bedrifter er eiere av, eller som de ansatte selv eier. Driften finansieres oftest gjennom en årlig kontingent pr. ansatt som betales av arbeidsgiver, evt. også en innmeldingsavgift.

Bedriftshelsetjeneste må skilles fra personallegeordning. Med personallegeordning menes rutinemessige helsekontroller og/eller ordinær behandling uten forebyggende tiltak i arbeidsmiljøet. Slike ordninger er omdiskutert. Det er imidlertid en kjent sak at mange ansatte i bedriftene synes at rutinemessige helsekontroller er et gode som de ikke vil være foruten. Når dette godet tas vekk fra en bedriftshelsetjenesten, blir ofte de ansatte misfornøyde. Dette har ført til at en del bedriftshelsetjenester har forsøkt å etterkomme alle ønsker ved og enten ha et eget tilbud om slike tjenester i tillegg til bedriftshelseordningen eller ved å etablere seg i kontorfellesskap med allmennpraktikere som kan etterkomme et slikt tilbud om personallegetjeneste.

 

Fakta-ark om bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78175

 

Fri og uavhengig

En bedriftshelsetjeneste skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Dette er fastslått i Arbeidsmiljøloven (§3-3).  Dette er et meget viktig prinsipp. Bedriftshelsetjenesten skal på selvstendig grunnlag informere arbeidsgiver, arbeidstakere og deres tillitsvalgte om risikofaktorer på arbeidsplassen. Informasjon og råd som bedriftshelsetjenesten gir, skal utelukkende bygge på en faglig vurdering av arbeidsmiljøforholdene i virksomheten. Dette gjelder i alle sammenhenger, enten bedriftshelsetjenesten opptrer som sakkyndig for virksomheten eller det dreier seg om oppfølging i forhold til en enkelt arbeidstaker. Lovens prinsipp om bedriftshelsetjenestens frie og uavhengig stilling gjelder fullt ut også i tilfeller hvor personalet er ansatt i virksomheten. Bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling er forutsatt i ILO-konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste og i etiske retningslinjer for bedriftshelsetjenestepersonell utarbeidet av International Commission on Occupational Health (ICOH). Bedriftshelsetjenesten skal delta i Arbeidsmiljøutvalg i bedriften, men har ikke stemmerett her.