Gravide arbeidstakere

 

graviddame 

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

 

 

 

Definisjoner

Reproduksjonsskadelige stoffer: Stoffer som ved epidemiologiske studier eller i relevante dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt og/eller fruktbarhetsreduserende effekt.

Teratogen effekt: Uttrykket brukes om skadevirkning på fosteret.

Mutagen effekt: Uttrykket brukes om skadevirkning på arvestoffet.

"CMR-stoffer": Samlebetegnelse på kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige stoffer.

 

Helseeffekter

Fosterskader er en fellesbetegnelse på alle tilstander der fosteret ikke utvikler seg normalt: Spontanabort, for tidlig fødsel, veksthemming hos fosteret, dødfødsel og medfødte misdannelser. Som fosterskader regnes også tilstander som oppstår i fosterlivet, men som først viser seg senere i livet.

 

De reproduktive faser som kan påvirkes er:

 

  1. Før befruktning:
    • Påvirkning som fører til nedsatt forplantningsevne hos mor eller far.

 

  1. Mellom befruktning og fødsel (via mor):
    • Påvirkning som gir levende født barn med:
      • strukturell misdannelse og/eller funksjonelle endringer
      • komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel
    • Påvirkning som gir dødfødt barn med:
      • strukturell misdannelse og/eller funksjonelle endringer
      • komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel/ abort

 

  1. Etter fødsel:
    • Sykdommer som viser seg etter fødsel, men som er følge av påvirkning før fødsel (postneonatale effekter)
    • Sykdommer som skyldes eksponering gjennom amming

 

Forekomst

I Norge har vi ca. 60 000 fødsler per år. Ca. 75 prosent av mødrene er yrkesaktive.

I dagens norske regelverk godkjennes ikke fosterskader som yrkessykdom. Til sammenligning ble det i Danmark, som har fosterskader på sin yrkessykdomsliste, kun godkjent én fosterskade som yrkesskade i perioden 2003-2007. 

 

Eksponering og kartlegging

Økt frekvens av spontanaborter, medfødte misdannelser, kreft eller utviklingsforstyrrelser er mulige konsekvenser av et skadelig arbeidsmiljø, men kunnskapen om årsaksforhold er ofte mangelfull. Skader på barnet kan også skje ved amming. Virkninger av potensielt skadelige påvirkninger er avhengig av hvilken fase av svangerskapet den gravide er i. Fosteret er spesielt sårbart de første ukene av svangerskapet, og en eventuell skade kan ha skjedd allerede når graviditeten påvises.

Mange arbeidsplasser kan imidlertid tilrettelegges for å sikre gravide et trygt arbeidsmiljø. Til dette trengs en systematisk risikovurdering basert på kunnskap om den enkelte arbeidsplass og eksponeringene den gravide utsettes for der. Det må også tas hensyn til den gravides helse og eventuelle tidligere uheldige svangerskapsutfall. Arbeidsgiver bør involveres så snart som mulig ved at kvinnen ber om en medarbeidersamtale. I en risikovurdering legges det ofte inn en stor porsjon «føre var»-tenking. Risikovurderingen krever spesialkompetanse, arbeidsgiver kan f.eks. benytte seg av bedriftshelsetjenesten. Statens arbeidsmiljøinstitutts rådgivingstjeneste kan også hjelpe til med risikovurdering av arbeidsmiljøet ved graviditet. De gir råd til gravide ansatte, bedriftshelsetjenester og annet helsepersonale hvis arbeidsmiljøforholdene er kompliserte.

 

 

Tabellen nedenfor viser eksempler på ulike eksponeringer som kan utgjøre en risiko for gravide arbeidstakere og deres foster. I tillegg til eksponeringene nevnt i tabellen skal man huske at ulike typer stressbelastning og stressende arbeidstidsordninger (tidspress, nattarbeid og skiftarbeid) også kan være assosiert med skadelige utfall i graviditeten.

  

 

Eksponering

Mulige farer/utfall

Eksempler på utsatte yrker/arbeidsoppgaver

Fysisk

 

 

Støt og slag

Morkakeløsning, blødning. Fare for spontanabort.

Voldsutsatte yrker f.eks. politi, vektere og ansatte på institusjoner med utagerende personer

Helkroppsvibrasjon

Begrenset kunnskap, men mistenkes for å øke risiko for for tidlig fødsel og lav fødselsvekt

Maskinførere

Støy (>85 dB(A) og spesielt lavfrekvent <500Hz)

Økt blodtrykk og tretthet hos den gravide. Kan skade fosterets hørsel i siste del av svangerskapet. Støyindusert stressbelastning hos den gravide er mistenkt som årsak til lav fødselsvekt og for tidlig fødsel.

Ansatte i offshorevirksomhet og i nærings- og nytelsesmiddelindustri.

Ioniserende stråling

Skader på arveanlegg, medfødte misdannelser og kreft

Arbeid i røntgeninstitutt f.eks. radiografer. Fremstilling og administrering av radioaktive legemidler.

 

Ekstrem varme (arbeidstemperatur >35 °C)

Kan påvirke fosterutviklingen (pga overopphetning av fosterets vev eller sviktende blodtilførsel?)

Støperiarbeidere. Glassblåsere. Badevakter i ”tropeland”. Gartnere i veksthus.

Langvarig stående og gående arbeid

Mistenkes for å kunne føre til veksthemming hos fosteret og for tidlig fødsel.

Ansatte i omsorgssektoren. Frisører.

Tunge løft

Økt risiko for for tidlig fødsel og veksthemming hos fosteret.

Ansatte i omsorgssektoren.

Kjemisk

 

 

Kreftfremkallende stoffer

Anses å utgjøre fare for fosteret dersom det mangler dokumentasjon for at det ikke påvirker fosteret.

 

Hormon-forstyrrende stoffer

Kan påvirke den normale fosterutviklingen, inkl kjønnsorganer.

Gartnere og jordbrukere som bruker spesielle plantevernmidler. Frisører (hårpleiemidler med innhold av bisphenol A).

Organiske løsemidler

Kan gi skader hos foster i konsentrasjoner som ikke er skadelig for moren. Risiko for spontanabort og påvirkning av hjernens utvikling. Også mistanke om andre medfødte misdannelser.

Malere. Arbeidstakere i plastindustri.

Plantevern-midler

Kan utgjøre en fare for fosteret.

Gartnere og jordbrukere.

Bly og blyforbindelser

Skadelig for fosteret, også i lave konsentrasjoner. Påvirker utvikling av nervesystem og bloddannende organer.

Arbeidstakere i spesiell prosess-industri, blikkenslagere, politi.

Kvikksølv og kvikksølv-forbindelser

Kan gi lav fødselsvekt og skade fosterets nervesystem, også i lave konsentrasjoner.

Arbeidstakere i spesiell prosess-industri

Anestesigasser

Mistenkes for å utgjøre fare for gravide.

Ansatte med arbeid på operasjonsstuer, i tannlege- og dyrlegepraksis samt på fødestuer.

Cytostatika og andre legemidler

Kan utgjøre en fare for gravide.

Helsepersonell

Kvelende gasser inkl. CO

Fare både for den gravide og for fosteret.

Tankarbeid. Tunnelarbeid.

Biologisk

 

 

Virus og bakterier (f.eks. rubella, toxoplasmose, varicella og infeksjoner med HIV, hepatitt B, CMV og chlamydia).

Fare både for fosteret og for den gravide. Ulike grader av misdannelser, spontanabort, dødfødsel, skader i fosterets sentralnervesystem, andre utviklingsforstyrrelser.

Arbeid med biologiske agens og arbeid som medfører smittefare, f.eks. ansatte i skole og barnehage, helsepersonell, ansatte i dyreklinikker, slakteriarbeidere, bønder, laboratorieansatte.

 

 

Katter er koselige, men kan også være en mulig smittekilde for toxoplasma, og dette kan være en stor helserisiko for det ufødte barn. Toxoplasmose kan gi aborter eller misdannelser hos barnet. Dette er viktig å vite for f.eks. kvinnelige dyrleger og bønder.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

 

 

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven 

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Arbeidsplassforskriften

Forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

 

 

Forebygging

Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuelt omplassering. Den gravide har plikt å ta annet og bedre egnet arbeid som arbeidsgiver tilbyr i bytte
for et arbeid som kan være skadelig i forbindelse med graviditet. Ved ufrivillig barnløshet har også menn rett til tilrettelegging, evt. omplassering, dersom de utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet.

Ved helseundersøkelse i forbindelse med arbeid med bly og blyforbindelser gjelder spesielle krav for kvinner i fertil alder.

 

 

Oppfølging

Gravide står for ca en tredjedel av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20 – 39 år. Svært mange av disse dagene kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene.

Er det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid, kan friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret få svangerskapspenger. Arbeidstilsynets skjema, tilrettelegging/omplassering pga. graviditet fylles ut av lege eller jordmor før det tas med til arbeidsgiver. Der viktig å være klar over at kun syke gravide har rett til sykepenger.

 

Referanser til spesielt interesserte

Faktaark tilrettelegging for gravide (STAMI)

21 Gruppe L – Fosterskader - regjeringen.no

Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak (Arbeidstilsynet)

Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø. NEL, Arbeidsmedisin

Graviditet og arbeidsmiljø (Faktaside Arbeidstilsynet)

Gravid i arbeid på laboratoriet-utgjør kjemisk arbeidsmiljø en risiko? (STAMI)

Graviditet ingen sykdom - Hvorfor da det høye sykefraværet? (Artikkel Arbeidervern)

Svangerskapspenger - Svangerskap, fødsel og adopsjon - Familie - NAV

Arbeidstilsynets skjema, tilrettelegging/omplassering pga. graviditet

 

Film:

Frokostseminar om gravide i arbeidslivet tilgjengelig på nett-tv 

 

Anal