Risikovurdering og generelle prinsipper for forebygging

Det går klart fram av arbeidsmiljøloven at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å kartlegge farer og vurdere risikoforholdene på arbeidsplassen. Bedriftshelsetjenesten, inkludert bedriftslegen er viktige bidragsytere i dette arbeidet.

Bedriftshelsetjenesten skal blant annet:

  • bistå i arbeidet med å kartlegge arbeidsmiljøet, hjelpe til med å identifisere ogvurdere farer og risikoforhold
  • bistå i arbeidet med å lage handlingsplaner
  • vurdere mulige sammenhenger mellom helseplager og arbeidsmiljø, og komme med forslag til tiltak og forbedringer

 

Definisjoner

Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg. 'Farekilde' er alle forhold som kan forårsake skade. Det kan være kjemikalier, maskiner, arbeid i høyden, tunge løft, stress, osv, men risiko begrenser ikke bare til umiddelbare, fysiske farer. Ergonomiske og psykososiale forhold kan resultere i muskel- og skjelettplager, stress, konflikter, etc. En vurdering av risiko må derfor også omfatte slike spørsmål.

 

 

En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen slik at arbeidsgiver kan vurdere om han har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om det må gjøres mer for å forebygge. Målet er at ingen blir skadet eller syk. En enkel risikovurdering kan gjøres i fire trinn:

 

    Trinn 1: Finn farekildene
    Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
    Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?
    Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=207361

 

 

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidsmiljølovens §3 krever at: For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette innebærer at arbeidsgiver blant annet skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Dette er videre beskrevet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961206-1127.html

  

Fremgangsmåte

Vi gir her et eksempel på en risikovurdering med hensyn til arbeidsulykker på en byggeplass. Bildet under er fra byggeplassen og viser armeringsarbeid der det også løftes på plass bunter med armeringsjern.

 

Kilde/foto: E24/Jan Petter Lynau, VG

 

 

Trinn 1: Finn farekildene

Tenk gjennom hvilke farekilder som finnes på arbeidsplassen. Se på alle arbeidsoperasjonene i de ulike områdene: Hva kan tenkes å forårsake sykdom eller skade - akutt eller over tid? Hva kan gå galt?

  1. Er det fare for kutt- eller klemskader?
  2. Er det fare for å bli truffet av tunge kranløft?
  3. Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker etc?

 

Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?

Hva vil være konsekvensen dersom noe galt skjer? En mulig inndeling av konsekvens er:

  1. Ufarlig:                          Svært liten skade, uten fravær
  2. Liten:                             Småskade eller belastninger, ikke varig.
  3. Middels:                        Uheldige belastninger eller skader
  4. Stor:                               Kritisk eller alvorlig, varig
  5. Katastrofal:                    Dødelig skade

 

Vurdér hver farekilde i forhold til hvor sannsynlig det er at noe går galt. En mulig inndeling av sannsynlighet er:

  1. Svært lite sannsynlig:     Er det svært lite sannsynlig at det i det hele tatt kan skje?
  2. Mindre sannsynlig:         Er det en gang annethvert år?
  3. Sannsynlig:                     Er det en til fire ganger i året?
  4. Meget sannsynlig:          Er det en til to ganger i måneden?     
  5. Svært:                             Er det en eller flere ganger i uken?

 

 

Eksempel byggeplass:

Fare for kutt eller klemskader kan vurderes som meget sannsynlig (4), og konsekvensen som middels (3).

Faren for å bli truffet av tunge kranløft vurderes som mindre sannsynlig (2), men konsekvensen kan være katastrofal (5).

 

Risikoen er en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe vil skje, sett i forhold til konsekvensen dersom det skulle skje. Risikoen er en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe vil skje, sett i forhold til konsekvensen dersom det skulle skje. Det kan benyttes en risikomatrise for å illustrere dette (se figuren under). Ved bruk av denne risikomatrisen på byggeplass-eksempelet så vil:

  • risikoen ved kutt/klemskaden være middels (gul sone), dvs. en kombinasjon av meget sannsynlig og middels konsekvens
  • tilsvarende vil risikoen ved tungt kranløft være stor (rød sone).

 

 

 

Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre dette?

Nå har vi fått en oversikt over aktuelle farekilder, hvilken fare de representerer og hvor sannsynlig det er at noe galt skjer. Siden hendelsene havnet i gul og rød sone, bør risikoen reduseres.

Spørsmålene nå er:

  • Hva kan gjøres for å hindre at det skjer (redusere sannsynligheten)?
  • Hva kan gjøres for å begrense skadene dersom det likevel skulle skje (redusere konsekvensen)?

 

Risikoen for å bli truffet av kranløft kan f.eks. reduseres ved utarbeide en klar jobbinstruks og å øke avstanden mellom hivet med armeringsjern og den som tar imot dette, evt. med et fysisk skille (begge deler er sannsynlighetsreduserende). Konsekvensen, dersom det likevel skjer, kan reduseres ved f.eks. å holde lav høyde på løftet, og skjerpe kravet til verneutstyr slik som hjelm og vernesko.

Aktuelle tiltak for hver av farekildene må skrives ned.

 


Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

Det må settes opp en prioritert liste. Start med det viktigste: Betydelige farekilder med høy risiko og stor sannsynlighet Tiltak som er enkle, raske og rimelige bør også prioriteres høyt. Disse er det ingen grunn til å vente med. Det er viktig at det framgår tydelig hva som skal gjøres, når det skal være gjort, og hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført. En enkel handlingsplan kan settes opp som vist her:

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=230393

 

 

 

Eksempel på utfylling av skjema for risikovurdering ved kjemisk eksponering i mekanisk verksted

http://www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=78745.

 

Sveiser i arbeid (Foto: M. Bråtveit)

 

For kjemisk eksponering benyttes tilsvarende strategi for risikovurderingen som beskrevet for ulykker/skader, men i stedet for sannsynlighet benyttes oftest eksponeringsnivå. I skjemaet som er vist nedenfor har vi brukt mekanisk industri som eksempel, og i det følgende har vi omtalt de punktene som er fylt ut i dette skjemaet, med fokus på sveising.

 

1. Her føres de ulike oppgavene, prosessene eller arbeidsplassene som skal vurderes i verkstedet, for eksempel sveising, syrebeising og utblanding av industrivaskemiddel, samt identifikasjon av kjemikalier:

  • Er det fare for å puste inn farlig støv, røyk eller gass?
  • Er det fare for kjemikaliesprut?
  • Er det fare for skader på huden – eksem, etsing eller lignende?
  • Er noen av stoffene allergifremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige?
  • Jobbes det med løsemidler?

 

2. Det er ført opp hvor mange timer per uke arbeidet varer. For eksempel, hvis to personer sveiser 1 time hver dag, blir det 10 timer pr. uke. Dette sier noe om omfanget av et eventuelt problem.

 

3. Kjemikaliene som brukes eller dannes er oppført. Kjemikalier i form av damp, røyk, støv og gass skal også inngå i risikovurderingen. Det betyr at for eksempel metaller og gasser i sveiserøyken skal tas med.

For sveising på rustfritt stål er det kjent fra litteraturen at det er fare for eksponering for bla. krom og nikkel i sveiserøyken. Mange typer varmt arbeid som sveising medfører at det dannes ozon (O3). Det kan også dannes fluorider.

 

4. I kolonnen for eksponering er det ført i hvilken grad de som jobber blir utsatt for kjemikalier. Det kan f.eks. benyttes følgende inndeling av eksponeringen:

  • Høy (H) = eksponering i arbeidsluften er over tiltaksverdien
  • Middels (M)= eksponering under tiltaksverdien, men over 1/4 av tiltaksverdien
  • Lav (L) = eksponering under 1/4 av tiltaksverdien
  • Ukjent (U) (Hvis eksponeringen er ukjent, må den undersøkes!)

 

Se også: http://www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=78713)

 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier fra Arbeidstilsynet er satt for å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.

 

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=237714

 

For sveising har det i dette eksempelet blitt utført målinger som viser at eksponeringsnivået er lavere enn ¼ av tiltaksverdien for alle de oppgitte komponentene, og settes derfor som lav eksponering. For syrebeising har det ikke blitt gjort eksponeringsmålinger.

 

5. Hvilke farlige egenskaper har de aktuelle kjemikaliene?

Er de etsende? Giftige? Kreftfremkallende? Kan de gi allergier? Er de brannfarlige?

 

Slik informasjon finner du i klassifisering- og merkingsfortegnelsen C&L Inventory fra EU. Norge har ikke lenger noen unntak fra klassifiseringene i EU. Klassifisering- og merkingsfortegnelsen inneholder foreløpig ikke norske navn og klassifiseringer i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier

http://echa.europa.eu/web/guest/information-on-chemicals/cl-inventory-database

Vi finner her at både seksverdige kromforbindelser (Chromium (VI) compounds) og nikkel (nickel) er merket som kreft- og allergifremkallende. Seksverdige kromforbindelser er også merket giftig.

 

6. Hvilke akutte og kroniske helseskader kan disse kjemikaliene føre til?

Krom kan gi allergisk eksem, bronkitt og støvlungesykdom. Seksverdige kromforbindelser kan forårsake kreft.

Nikkel absorberes lett gjennom huden og kan gi allergisk kontakteksem. Nikkel irriterer luftveiene, og antas å kunne gi kreft i lunger, nese og strupe. Metallet kan også føre til kroniske infeksjoner i luftveiene.

Fluorider kan virke irriterende på øynene og luftveiene. Ozon er en fargeløs, sterkt etsende gass som angriper slimhinnene og cellemembranene.

 

7. Gi en kort beskrivelse av tiltak som bør settes i verk for å begrense/fjerne risikoen.

Planlagte tiltak føres i egen handlingsplan. Vi ser i skjemaet at det foreslås ulike tiltak for sveising, -både å forbedre sveiseavsuget og tilby bedre åndedrettsvern.

 

8. Risikoen er en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe vil skje,/evt. hvor høy eksponeringen er sett i forhold til konsekvensen dersom det skulle skje.

Risikoen kan beskrives med ord eller med tall. Hvis noe er svært sannsynlig/høy eksponering samtidig som konsekvensen ville være alvorlig, må risikoen vurderes som høy.

En tallbasert inndeling kan se slik ut:

  • Ubetydelig = 0   Det er ikke nødvendig med tiltak.
  • Lav = 1              Tiltak vurderes.
  • Middels = 2       Tiltak er nødvendig. Føres i egen handlingsplan med klare frister.
  • Høy = 3              Strakstiltak er nødvendig.

 

I eksemplet er sveiseprosessen klassifisert i middels risiko, -dvs en kombinasjon av de farlige egenskapene til komponentene i sveiserøyken og lavt eksponeringsnivå.

 

Bestem på forhånd hvilket risikonivå som skal utløse krav om tiltak. Dersom et tiltak kan gjennomføres raskt, og med små utgifter, bør dette prioriteres høyt – selv om risikoen i seg selv ikke vurderes som høy.

 

I denne brosjyren finner du et eksempel på et utfylt risikovurderingsskjema:

http://www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=78745