Støyskader

Definisjoner

Lyd
En lydkilde setter omgivende medium, vanligvis luft, i svingninger. Disse svingningene frembringer variasjoner i mediets trykk. Svingningene karakteriseres ved sin frekvens og bølgelengde, der frekvens x bølgelengde = lydhastighet. Lydens hastighet er konstant i et gitt medium, og for luft er den 340 m/s (ved havoverflaten, 20oC). Lydens frekvens defineres som antall lydsvingninger pr sekund, og måles i Hertz (Hz). Frekvensen bestemmer toneleie - jo høyere frekvens, desto lysere tone. Det menneskelige øre kan oppfatte lydfrekvenser mellom ca. 15 Hz og ca. 20 kHz. Lydfrekvenser utenfor dette intervallet gir ikke hørbar lyd, og benevnes infralyd respektiv ultralyd.
Ørets evne til å diskriminere mellom ulike frekvenser er best ved 1 - 3 kHz. Menneskelig tale ligger i frekvensområdet 100 - 5000 Hz, og viktigst for taleoppfattelsen er den øvre del av dette området.

Lydstyrke
Lydens styrke bestemmes av lydsvingningens bølgehøyde, jo større bølgehøyde, desto kraftigere lydsvingning, større trykkvariasjon og sterkere lyd. Lydens styrke karakteriseres ved det lydtrykk den frambringer. Vanlig måleenhet for trykk er Pascal (Pa). På grunn av at det menneskelige øre er i stand til å oppfatte lydtrykk over et meget stort område - fra ca. 2x 10-5 Pa til ca. 20 Pa, har man for å forenkle trykkangivelsen innført en logaritmisk skala for lydtrykk, med måleenheten Bel (B). I praksis angis oftest desibel - dB = 1/10 B.

Støy
Det er vanskelig å definere hva støy eller larm er. En måte er å definere støy ut fra gjeldende normer for tillatt støynivå. En annen måte er å vurdere den lyden man opplever utfra subjektive kriterier. Da kan det variere mye, etter hvem som blir spurt, og hvilken situasjon vedkommende er i. Rockekonserter kan for eksempel oppleves som fantastisk lyd for den musikkelskeren som går på en slik konsert, men naboen til konsertarenaen som forsøker å få sove kan oppleve det helt annerledes. Uttrykket «uønsket lyd» er kanskje det som passer best som definisjon av støy.

Dette filmklippet gir et inntrykk av uønsket lyd nær en arbeidsplass:

Helseeffekter

Hørselstap
Hørselstap pga. støy deles ofte i to grupper, mekanisk og nevrogen svikt, men kombinerte hørseltap kan også forekomme.

1. Mekanisk hørseltap (ledningstap) skyldes skade i overføring av lydtrykkbølgen fra omgivende luft til endolymfen i ductus cochlearis. Denne overføringen skjer i et friskt øre mest effektivt ved luftledning via trommehinnen, men hvis trommehinne/ørebeinskjede er ute av funksjon vil en viss overføring kunne skje via hodeskallen (beinledning).
Akutte skader pga akustisk energi kan oppstå ved kraftige, kortvarige lydtrykkpåvirkninger, som ved skudd, eksplosjoner m.v.. Ved slike plutselige, voldsomme lydtrykkpåvirkninger kan trykkbølgen forårsake mekanisk skade i øret. Ved ca. 185 dB vil trommehinnen briste. Ørebenskjeden kan forskyves ut av stilling, og man kan få lekkasje av perilymfe i det indre øre. Slike skader vil gi mekaniske hørseltap.

2. Nevrogent hørseltap (perceptivt hørseltap) skyldes svikt i systemet som stimulerer hårcellenes sansehår (stereocilier) som genererer nerveimpulser i hårcellene, og overfører disse via hørselbaner og relesentra til bevisst lydoppfattelse.
I tillegg til skade i ledningssystemet vil en kraftig lydtrykkbølge kunne gi en så kraftig bevegelse i basilarmembranen at hårcellene i Cortis organ blir skadet eller ødelagt slik at en også får et nevrogent hørseltap. Selv om en støyskade i mange tilfelle ses først etter flere år i støy, kan hørselen, hvis støybelastningen er kraftig nok, reduseres etter en eller noen få støyepisoder.

TTS – Temporær Terskelavvik
Høye lydnivå kan gi forbigående hevet høreterskel, eller «Temporær Terskelavvik" (TTS-Temporary Threshold Shift). Det er en vanlig erfaring at man etter å ha vært i støy en stund "venner seg til" støyen, merker den mindre enn før. Går man til stillere omgivelser vil man kunne merke at hørselen er dårligere enn ellers i en periode, før den gradvis normaliseres. Hvis øret får hvile i stillere omgivelser vil sansecellene ta seg inn igjen, og hørselen normaliseres.
Ved stadig gjentatte støybelastninger av en slik grad at en får TTS, vil høreterskelen etter hvert ikke gå helt tilbake til det normale, og en får et bestående, og gradvis økende hørseltap. Det er stor individuell variasjon i hvor stor støydose som tåles, som muligens skyldes arv. Betegnelsene glassører og steinører brukes av og til for å illustrere at noen har ører som tåler lite støy, mens andre har ører som tåler mye støy.

Øresus
Øresus (tinnitus) er en periodisk eller konstant opplevelse av lyd uten en ytre lydkilde. Denne kan være høy- eller lavfrekvent og ha preg av sus, hyl, dur etc. Årsaken til øresus antas å være at en skade i Cortis organ forårsaker nerveimpulser uten lydstimulus utenfra. Noen opplever at øresus kommer etter utvikling av en støyskade. Det er uklart hvorfor dette skjer hos noen og ikke andre. Enkelte personer får plager av øresus selv om de ikke har en støyskade.

Effekter på andre organsystemer
Støyens effekt på andre organsystemer har vært og er fortsatt gjenstand for mye forskning, men mange forhold er fortsatt uavklart. Det er imidlertid vist at mennesker som utsettes for langvarig støy har hyppigere symptomer og plager som kan forbindes med en generell stressreaksjon enn ikke støyeksponerte.
Av symptomer/plager som man har forbundet med støyeksponering kan nevnes: Stressreaksjoner, hjerte – karsykdom, mage-tarmlidelser, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker. Det diskuteres også om høye støynivå kan være skadelig for fosteret hos gravide kvinner.

Forekomst
Arbeidsbetinget nedsatt hørsel er klart den hyppigste registrerte yrkessykdom i Norge. I 2010 ble det meldt 1752 nye tilfelle, noe som utgjorde 63 % av alle meldte yrkessykdommer det året.

Støy som gir risiko for støyskadeutvikling, finnes på arbeidsplasser av mange ulike typer, både i private bedrifter og innen offentlig forvaltning. Eksempler: Jordbruk/skogbruk/fiske, industri, bygg og anlegg, Forsvarets arbeidsplasser. Figuren under viser yrkesgrupper utsatt for sterk støy.

I statistikken til Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse kan du finne detaljer om forekomst av støyskader:

http://www.noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/helseutfallarbeidsskader/helseplager/nedsatt-horsel/

 

Eksponering og kartlegging
Støy på arbeidsplassen kan måles. For å kunne vurdere støybelastning, legges i henhold til støyforskriftene to kriterier til grunn: Den totale støydosen som arbeidstaker utsettes for i løpet av en arbeidsdag, og det maksimale lydtrykknivå i samme periode, jfr. støygrensene. Det er to mulige angrepsmåter for slike målinger:

1) Kartlegging av støynivå i lokalet (områdestøy)
Det tegnes da et enkelt kart over lokalet. Alle maskiner og andre støykilder samt dører, vinduer, reoler og arbeidsplasser tegnes inn. Antall målepunkter bestemmes av lokalets størrelse og utforming. Lydnivået måles så med en enkel eller integrerende lydnivåmåler, slik at man får et "støykart" over lokalet.

Figuren viser en støymåler til bruk for områdestøy.

2) Målinger av personlig støybelastning
Den andre metoden tar direkte utgangspunkt i en persons støybelastning i løpet av en arbeidsdag. Dette gjøres ved at mikrofonen fra et støydosimeter plasseres nær arbeidstakerens øre, og man måler støy i løpet av arbeidsdagen.

 

Aktuelle lover og forskrifter

-Forskrift om Utførelse av arbeid, kapittel 14 kan du lese her:

http://www.lovdata.no/for/sf/ad/td-20111206-1357-017.html

Videre har vi Forskrift om Tiltaks og grenseverdier, der kapittel 2 omhandler støy:

:http://www.lovdata.no/for/sf/ad/td-20111206-1358-002.html

 

Reglene for støynivå er delt inn i tre grupper:

Gruppe I: Arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,
Gruppe II: Arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,
Gruppe III: Arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.

Forskriften omtaler «tiltaksverdier», nivå der tiltak skal settes i verk:
a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: LEX,1h = 55 dB
b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: LEX,1h = 70 dB
c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: LEX,8h = 80 dB
d) øvre tiltaksverdier: LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB

For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen.

Videre omtaler forskriften «grenseverdier», nivå som ikke skal overskrides:
a) daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 dB
b) toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 dB
Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke.


Helseundersøkelse
Hørselen kan måles ved bruk av audiometri, der man må bruke et kalibrert audiometer. Undersøkelsen bør utføres i lydtett audiometerboks.
Ifølge norske forskrifter skal det gjennomføres hørselkontroll med audiometer av alle arbeidstakere som utsettes for normert ekvivalentnivå høyere enn 80 dB(A) eller peakverdier over 130 dB(A), uansett om disse bruker hørselvern eller ikke.
Det skal foretas en førstegangskontroll med bestemmelse av høreterskel ved frekvensene 500, 1000, 2000, 3000, 4000 og 6000 Hz, senest 6 mnd. etter ansettelse i slikt arbeid.
Etter dette skal det foretas en vurdering av hyppigheten av videre undersøkelser, dvs. om de skal skje årlig eller hvert 3. år.
For å vurdere andre forhold enn den yrkesmessige støyeksponeringen, må man spørre om forekomst av familiært hørseltap, tidligere sykdommer som har påvirket hørselen (f.eks. ørebetennelser) bruk av ototoksiske medikamenter, ikke-yrkesrelatert støy (eksempelvis skyting ved jakt) og røking.
Det må utføres otoskopi før audiometritesten. Ørevoks må fjernes før audiometri utføres.
De to mest vanlige stemmegaffelprøvene, Webers og Rinnes prøver, gir raskt og enkelt en pekepinn om hvorvidt et påvist hørseltap er av mekanisk eller nevrogen natur. Mest brukt er stemmegaffel med 512 Hz tone.
I Norge graderes støyskader i tre grupper (I, II og III) etter alvorlighetsgrad. Tidligere ble resultatene justert for alder, men det gjøres ikke lenger i Norge.

Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning om hørselskontroller, den kan du se her:
http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78035

 

 kapittel9-3.png - 62.08 KB

I denne figuren ser du et audiogram der en person med normal hørsel og en person med støyskade er undersøkt. Det er typisk for støyskader at frekvensen 4000Hz skades først.


Oppfølging og behandling
Dersom man finner tegn til støyskade ved audiometri, skal undersøkelsen gjentas for å bekrefte dette. Grunnen er at man kan ha målt en TTS som kan gå over etter en tid. Henvisning til spesialist/høresentral er aktuelt dersom man er usikker på diagnosen, eller hvis støyskaden er så stor at pasienten er interessert i å prøve et høreapparat.
Støyskader skal meldes som «Arbeidsrelatert sykdom» til Arbeidstilsynet.
Man må hindre videre støyeksponering av arbeidstakeren, evt. også av andre arbeidstakere på samme arbeidsplass.

Forebygging av støyskader
Når støy skal reduseres er det nødvendig med en grundig kartlegging av støykildene. Man må vite hvilket nivå støyen ligger på, og hva som produserer støy. Det er flere måter å forebygge på:
Tiltakene bør om mulig rettes mot de kildene som produserer støy. Støykildene kan om mulig fjernes fra arbeidsplassen, eller bygges inn slik at støyen reduseres.

Her er et eksempel på innebygging av en støykilde i et arbeidslokale.

 

Man kan videre forsøke å hindre mest mulig av lyden i å nå fram til mottakeren, f.eks. ved å ha absorberende overflater i rommet som demper lyden.
Ofte må man utstyre arbeidstakerne med hørselvern. Dette er den dårligste løsningen, da det ikke er behagelig å gå med hørselvern over lang tid, og fordi dette kan gi økt forekomst av ulykker. Man kan bruke ørepropper eller øreklokker eller kombinasjon av disse to. Det finnes forskjellige typer av hørselvern med forskjellig grad av støydemping. Dersom hørselvern må benyttes, må korrekt type velges, og arbeidstakerne må få opplæring i bruken. De må lære hvorfor det er viktig å bruke hørselvern, og hvordan det skal brukes.

Hørselvern kan være øreklokker (øverst til venstre), formstøpte ørepropper (øverst til høyre) eller engangsørepropper, slik som vist nederst.

Det er utarbeidet diverse hjelpemidler for å lære arbeidstakere om hørsel, støy og hvordan de kan beskytte hørselen sin. Et eksemplel på en film som er laget for et slikt formål kan du se og høre her. Den viser forskjellige støykilder, ørets funksjon, hvordan øret påvirkes av støy, hvordan hørselshemmede hører lyd, samt litt om valg av hørselvern:

(17 min 29 s)

Her er en video som er laget for norske ungdommer



Referanse:
Laukli E. Nordisk lærebok i audiologi.

Anal