Yrkessykdom

Bakgrunn

Alle leger bør være kjent med begrepet yrkessykdom. Dette begrepet brukes på visse arbeidsrelaterte sykdomstilstander. Det spesielle er at dersom en pasient har en yrkessykdom, så kan pasienten få visse særfordeler i forhold til trygdeytelser. Dersom en lege ikke kjenner til dette, kan det få store økonomiske konsekvenser for pasienten, og han eller hun kan tape penger. Eller for å si det mer positivt: Dersom en lege kjenner begrepet og kan håndtere dette, kan det være til stor hjelp og støtte for pasienten.
Arbeidsrelatert sykdom er et annet, vidt begrep som omhandler det meste av uheldige effekter på helsen som arbeidslivet kan gi. I trygdeteknisk sammenheng brukes uttrykket yrkessykdom, som er et mer spesifikt begrep, juridisk sett. Der svært viktig at helsepersonell omgås disse uttrykkene korrekt, og forstår hva de inneholder.

kapittel8-1

Figuren illustrerer at yrkessykdommene er en liten del av all arbeidsrelatert sykdom.

Historikk

Det er ikke noe nytt at man gir økonomisk kompensasjon for skade/sykdom påført under arbeid. Dette er tanker man kjenner helt fra det babylonske kongedømmet ca. år 1700 før Kristus. I Norge har ordningen utviklet seg gradvis fra 1885, først med ideer fra Arbeiderkommisjonen, senere med en Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker fra 1894. Denne omhandlet først kun arbeidsulykker, men senere utviklet den seg til å inkludere sykdommer også. Etter 2. verdenskrig ble forskriftene revidert, og nye forskrifter ble vedtatt i 1957. Disse er i store trekk identiske med dagens forskrifter. I 2008 nedsatte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et utvalg som skulle gi forslag til revisjon av forskriftene. Utvalget skrev en Norsk offentlig utredning (NOU), nr. 11, 2008

.http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2008/nou-2008-11.html?id=520857


Forslaget innebærer en del endringer, blant annet er enkelte muskelskjelett-tilstander inkludert, noe som er helt nytt fra tidligere. Medfødt misdannelse hos barn av en mor som har blitt eksponert for teratogene agens i arbeidslivet kan også være grunnlag for yrkesskade-erstatning.Eksempler på dette er toksoplasmose hos katt (aktuelt for dyrleger) eller ioniserende stråler (akteult for røntgenpersonell).
Dette forslaget er merkelig nok ennå ikke behandlet politisk. Vi kan likevel regne med at det vil skje til slutt, så det gjelder å følge med i nyhetsbildet!

Yrkessykdom

Definisjon
Yrkessykdomsbegrepet har betydning trygdeteknisk og forsikringsteknisk fordi visse sykdommer som kan oppstå etter påvirkning fra arbeidsmiljøet etter Folketrygdlovens paragraf 13-4, er likestilt med yrkesskade. Dette betyr at de samme regler og fordeler gjelder for yrkessykdommene som for yrkesskader. Foruten sykdom og skade forårsaket av en arbeidsulykke, godkjennes som yrkesskade visse yrkessykdommer, klimatiske og epidemiske sykdommer – skrevet opp i en liste; yrkessykdomslista. Lista inneholder følgende tilstander:

  • A) Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning
  • B) Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer
  • C) Sykdommer som skyldes strålingsenergi
  • D) Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet
  • E) Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer
  • F) Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier når sykdommen er fremkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere el.l.
  • G) Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket hos visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre
  • H) Sykdommer som skyldes smitte

1. Under arbeid i laboratorium hvor en arbeider med vedkommende smittestoff
2. Under arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner og utekontakter, barneheim, aldersheim o.l. eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare. En rekke konkrete infeksjonssykdommer er definert i lista.

For nøyaktige detaljer om disse saker, henvises til Folketrygdloven, kapittel 13 om yrkesskadedekning. Dette kapittelet oppsummerer det aller viktigste vedrørende disse termene

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-9#KAPITTEL_5-9 

Likestillingen yrkesskade – yrkessykdom innebærer at den aktuelle pasient har visse økonomiske fordeler etter loven, akkurat som ved yrkesskade, og at sykdommen kan gi grunnlag for yrkesskadeerstatning. Det er imidlertid ikke nok at sykdommen står nevnt på yrkessykdomslista.

For å stille diagnosen yrkessykdom kreves videre følgende:

  • 1. At sykdomsbildet er forenelig med det som kan fremkalles av de aktuelle skadelige påvirkninger
  • 2. At det skadelige agens påvirkning er tilstrekkelig i tid og/eller konsentrasjon til å fremkalle det foreliggende sykdomsbilde
  • 3. At symptomene er oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
  • 4. At ingen annen tilstand eller påvirkning utenfor arbeidsstedet er mer sannsynlig som årsak til den aktuelle tilstanden eller forverrelse.

Alle disse forholdene må vurderes for å stille en diagnose med merkelappen «Yrkessykdom». Leger må ofte skrive erklæringer til NAV for å bekrefte at punktene er oppfylt. Ofte er dette en spesialistoppgave. Det er trygdemyndighetene som avgjør om skaden eller sykdommen kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom.

Forekomst av yrkessykdom i Norge
Det finnes en database som kalles «DAYSY» (DAtabase over YrkesSkade og Yrkessykdom) i Norge, der man bl.a. har oversikt over hvem som får godkjent sin sykdom som yrkessykdom. Gjennom Lov om yrkesskadeforsikring er norske forsikringsselskaper pålagt å føre et register over alle yrkesskader og yrkessykdommer. Registeret skal inneholde opplysninger som kan benyttes i det skadeforebyggende arbeid innen yrkesskadeforsikring.
Tabellen under viser at flere menn får godkjent yrkessykdom enn kvinner, og at de mest vanlige yrkessykdommene er innen diagnosegruppene øresykdommer (nedsatt hørsel), luftveiene og hud.

Yrkessykdommer i Norge, meldt i perioden 2002 til 2005. Antall fordelt på diagnosegruppe (ICPC) og kjønn. Kilde: DAYSY, database over yrkesskade/yrkessykdom i Norge.

 

 
 Diagnosegruppe  Mann Kvinne 

 

Ukjent

 

Totalt

A Allment og uspesifisert 151 54

1

206

B Blod, bloddannede organer og immunsystemet 6 3 0 9
D

Fordøyelsessystemet

4 0 0 4
F Øye 2 4 0 6
H Øre 122 9 1 132
K Hjerte-karsystemet 7 0 0 7
L Muskel- og skjelettsystemet 68 30 1 99
N Nervesystemet 104 9 1 114
P Psykisk 28 2 0 30
R Luftveier 383 48 2 433
herav kreft i lunger/bronkier/øvrige luftveier 82 0 0 82
S Hud 80 41 0 121
T Endokrine, metabolske og ernæringsmessige problemer 1 0 0 1
U Urinveier 1 0 0 1
X Kvinnelige kjønnsorganer (inkl. bryster) 1 0 0 1
Y Mannlige kjønnsorganer 2 0 0 2
Z Sosiale problemer 1 1 0 2
Uten kode 373 64 2 439
Alle diagnoser 1334 265 8 1607

 

 

Særfordeler for en pasient med yrkesskade/yrkessykdom – i NAV systemet

Dersom en arbeidstaker får en sykdom eller skade som kommer inn under den juridiske definisjonen for yrkesskade/yrkessykdom, vil dette kunne gi en rekke særfordeler. En særfordel er for eksempel gratis legebehandling. Et medlem som ved en yrkesskade eller yrkessykdom blir påført varig og betydelig skade av medisinsk art, har videre rett til en årlig menerstatning (yrkesskade-erstatning) som løper så lenge vedkommende lever. Men-erstatningen skal dekke ikke-økonomiske tap. Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet. Høyeste årlige menerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet. Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.
Yrkesskadeerstatning fra folketrygden er en trygdeytelse, selv om den betegnes som "erstatning". Arbeidstakerens krav på yrkesskadeerstatning er m.a.o. uavhengig av om arbeidsgiver er erstatningsansvarlig. Yrkesskadeerstatningen skal være en kompensasjon for ikke-økonomiske forhold, og gis uavhengig av arbeidstakerens faktiske utgifter og inntektstap. Rikstrygdeverket avgjør hvilken prosentsats den medisinske invaliditeten skal fastsettes til.
Det gis ikke erstatning dersom den medisinske invaliditeten er lavere enn 15 %.
Erstatningen er en livsvarig ytelse. Den yrkes-skadde kan velge om han/hun vil ha den utbetalt som en engangs-sum eller som løpende årlige ytelser. Krav om yrkesskade-erstatning må fremmes innen et år fra vedkommende har fått kunnskap om at vedkommende har en yrkesskade/yrkessykdom.

Erstatning via yrkesskadeforsikring

I tillegg til erstatningsmuligheten som finnes i trygdesystemet, har vi også andre muligheter for å få erstatning etter å ha blitt påført yrkesskade eller yrkessykdom. En annen slik mulighet er via forsikringsselskapene – via yrkeskadeforsikringsordningen.

Myndighetene har innført en obligatorisk yrkesskadeforsikring fra 1/1 1990. Gjennom denne skal arbeidsgiverne finansiere folketrygdens kostnader ved yrkesskader og yrkessykdommer. Rent praktisk blir dette gjort ved at forsikringsselskapene refunderer de kostnader som folketrygden får ved yrkesskader. Satsen for refusjonen blir fastsatt av myndighetene for et år av gangen. Premien graderes avhengig av bedriftens/bransjens risikoforhold. Forebyggende tiltak og f.eks. det å ha en bedriftshelsetjeneste kan medføre reduksjon av premien.
Arbeidsgiver plikter å tegne forsikring for alle arbeidstakere. Arbeidsgiver er fritatt fra personlig ansvar for skade/sykdom som omfattes av loven.

Arbeidstaker med yrkessykdom kan på denne måten be om erstatning fra arbeidsgiver. Dette er noe annet enn yrkesskadeerstatning fra NAV. Pasienten eller etterlatte må selv rette krav til siste arbeidsgivers forsikringsselskap. Forsikringen skal dekke påført inntektstap og påførte utgifter, tap i fremtidige erverv og fremtidige utgifter, evt. ménerstatning og erstatning til etterlatte. Dette er altså krav man kan fremme i tillegg til trygdens yrkesskade-erstatning.

I praksis skal man være klar over at forsikringsselskapene i landet kan vurdere en sak annerledes enn trygdemyndighetene. Forsikringsselskapene kan se ut til å være noe mer liberale med å godkjenne sykdom og skade som yrkesskade/yrkessykdom enn trygdemyndighetene. De har et annet system og andre regler. Det snakkes en del om at trygdens system og forsikringsselskapenes system bør samordnes, og det er laget utredninger som skal bygge opp under et slikt felles system. Siste utspill fra myndighetene om dette kom sommeren 2012, der det ble bebudet at det skulle skje ganske snart.

Grunnvilkår for erstatning i yrkesskadeforsikringen:
-det må foreligge et økonomisk tap og/eller varig mén
-det må være tilstrekkelig årsakssammenheng mellom den skadegjørende handling (eksp¬oner¬ingen) og sykdommen
-det må foreligge et ansvarsgrunnlag.

Erstatningskravet foreldes 3 år etter den dag da den skadelidte fikk, eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og hvem som var ansv¬arlig. Kravet foreldes uansett kunnskap senest 10 år etter at arbeidstakeren ble syk.

Erstatning for øvrig

Arbeidstaker kan også gå til rettsak i retts-systemet i Norge. Dette er en tredje måte å få kompensasjon for en arbeidsrelatert sykdom eller skade.
Her må det tas utgangspunkt i at arbeidsgiver antas å ha begått et lovbrudd som har ført til sykdommen eller skaden.

 

Figuren over illustrerer de tre måtene vi kan få økonomisk kompensasjon for sykdom vi får pga. forhold vi har opplevd i arbeidslivet.

 

Melding om arbeidsrelatert sykdom

Enhver lege som har til behandling en arbeidstaker som har en sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet. Dersom vedkommende arbeidstaker gir tillatelse til det, skal arbeidsgiver underrettes om sykdommen. Meldingen skal skrives på skjema "Melding om arbeidsrelatert sykdom", best.nr. 154 b utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet.


http://www.arbeidstilsynet.no/skjema.html?tid=78130

Skjemaet er i fire kopier, et sendes Arbeidstilsynet, et kan sendes NAV hvis pasienten ønsker det, et skal legen beholde og et skal pasienten ha.
Skjemaet finnes på internettet, og det finnes i mange program for legekontor/sykehus. Det er viktig å huske at dersom det fylles ut elektronisk, må man sørge for at det gjøres før pasienten går hjem, da pasienten skal signere på skjemaet.

Hensikt med meldeordning
Hensikten med meldeordningen er flere forhold. For det første er det viktig å melde fra om uheldige arbeidsforhold for den enkelte arbeidsplass. Det kan være flere arbeidstakere i samme situasjon, og en melding til Arbeidstilsynet kan føre til at Arbeidstilsynet besøker arbeidsplassen og kommer med råd om forebyggende tiltak – evt. gir bøter o.l. hvis dette ikke skjer. Videre er det viktig å få inn data til Arbeidstilsynet som viser en statistikk over arbeidsrelatert sykdom i Norge. Slik informasjon er viktig i strategiarbeid på landsbasis, slik at Arbeidstilsynet og myndighetene kan arbeide med de mest viktige og relevante ting som angår arbeidstakere på norske arbeidsplasser. Videre er det en fordel for pasienten at det foreligger en slik melding i NAV dersom han/hun skal søke om yrkesskade erstatning.

 

Anal